John Strachey

Strachey var en britisk journalist, forfatter og politiker for partiet Labour Party.

Strachey var medlem av Underhuset fra 1929 til 1931 og igjen fra 1945 til sin død i 1963. Han hadde ulike statsrådsposter i regjeringene til Clement Attlee fra 1946 til 1951. I mellomkrigstiden brøt Strachey med Labour og fulgte først sin politiske allierte Oswald Mosley inn i det såkalte New Party før parlamentsvalget i 1931. Strachey brøt imidlertid med Mosley etter bare kort tid, da Mosley i løpet av valgkampen definerte seg som fascist, mens Strachey ville at det nye partiet skulle orientere seg mot Sovjetunionen og kommunismen.

Etter bruddet med Mosley ble Strachey kommunist og antifascistisk aktivist. Han bidro til å organisere flere store demonstrasjoner mot Mosley og hans British Union of Fascists, og var en skarp kritiker av statsminister Neville Chamberlain og hans politikk for appeasement overfor det nazistiske Tyskland.

Som kommunist og marxist var Strachey i utgangspunktet kritisk til de samfunnsøkonomiske teoriene til John Maynard Keynes, men ble etter hvert mer positiv til keynesianismen og såkalt stabiliseringspolitikk. Etter at Strachey meldte seg inn igjen i Labour i løpet av andre verdenskrig, ble han raskt en sentral premissleverandør for utviklingen av dette partiets økonomiske politikk i de første etterkrigsårene.

Strachey er mest kjent for et betydelig politisk-økonomisk forfatterskap, blant annet The Theory and Practice of Socialism (1935, norsk oversettelse: Sosialismens teori og praksis) og The Strangeled City (1962, norsk oversettelse: I reaksjonens tjeneste, 1964).