Jónas Hallgrímsson, islandsk dikter og naturvitenskapsmann. En av Islands fremste representanter for den romantiske retning; han regnes også som en av grunnleggerne av landets nye litteratur. Var bosatt i Danmark fra 1832, men arbeidet med naturvitenskapelige undersøkelser på Island i lengre perioder. Jónas Hallgrímsson tilhørte kretsen rundt tidsskriftet Fjölnir som han var med på å starte i 1835, der også hans dikt og artikler ble trykt. Tidsskriftet kom til å spille en viktig rolle i gjenreisningen av islandsk nasjonalbevissthet. Diktsamlingen Ljóðmæli ble utgitt posthumt i 1847. Hans nasjonale diktning, som f.eks. Ísland og Gunnarshólmur, ble viktige i islendingenes kamp for frihet og selvstendighet og har fortsatt betydning for islendingenes nasjonale identitet. Han er i sin diktning preget av romantikken, men flere av diktene er også ironiske, noen viderefører opplysningstidens nytenkning. Han fornyet de gamle islandske verseformer, men diktet også i utenlandske verseformer – f.eks. skrev han den første islandske sonetten, Ég bið að heilsa.

Han skrev også noveller, eventyr og litterær kritikk og var virksom som gjendikter, bl.a. av Heinrich Heine. I tillegg leverte han viktige naturvitenskapelige arbeider om islandsk natur. Jónas Hallgrímsson er et av Islands største dikternavn, og hans betydning for landets nasjonale og kulturelle identitet gjennom både 1800- og 1900-tallet er betydelig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.