Jónas Hallgrímsson, islandsk dikter og naturvitenskapsmann. En av Islands fremste representanter for den romantiske retning; han regnes også som en av grunnleggerne av landets nye litteratur. Var bosatt i Danmark fra 1832, men arbeidet med naturvitenskapelige undersøkelser på Island i lengre perioder. Jónas Hallgrímsson tilhørte kretsen rundt tidsskriftet Fjölnir som han var med på å starte i 1835, der også hans dikt og artikler ble trykt. Tidsskriftet kom til å spille en viktig rolle i gjenreisningen av islandsk nasjonalbevissthet. Diktsamlingen Ljóðmæli ble utgitt posthumt i 1847. Hans nasjonale diktning, som f.eks. Ísland og Gunnarshólmur, ble viktige i islendingenes kamp for frihet og selvstendighet og har fortsatt betydning for islendingenes nasjonale identitet. Han er i sin diktning preget av romantikken, men flere av diktene er også ironiske, noen viderefører opplysningstidens nytenkning. Han fornyet de gamle islandske verseformer, men diktet også i utenlandske verseformer – f.eks. skrev han den første islandske sonetten, Ég bið að heilsa.

Han skrev også noveller, eventyr og litterær kritikk og var virksom som gjendikter, bl.a. av Heinrich Heine. I tillegg leverte han viktige naturvitenskapelige arbeider om islandsk natur. Jónas Hallgrímsson er et av Islands største dikternavn, og hans betydning for landets nasjonale og kulturelle identitet gjennom både 1800- og 1900-tallet er betydelig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.