Hollekim-saken eller «mysteriet Hollekim» er en av Norges mest omtalte mordgåter. 18. januar 1958 forsvant frisør Astrid Aardal fra sin bopel ved Skjoldskiftet i Fana ved Bergen. Hun ble meldt savnet, men senere ikke funnet.
I 1963 tilsto Sigurd Hollekim å ha tatt livet av henne, men hans forsvarsadvokat, Alf Nordhus, mente at tilståelsen var falsk, og Hollekim ble frikjent av retten. Saken er fremdeles et mysterium og omtales som et «drap uten lik».
På slutten av 1950-tallet leide frisør Astrid Aardal lokaler på gården som ekteparet Hollekim forpaktet. Hun forsvant i midten av januar 1958. Ekteparet Hollekim meldte henne savnet, og meddelte politiet at hun forsvant fra gården den 18. januar 1958 med en bag med penger (33 000 kroner) som hun skulle bruke til å betale en gjeld. Politiet behandlet saken som en ordinær savnetmelding.
Etter over fem år uten noen spor etter forsvinningen, og etter at familien til Astrid Aardal hadde presset på for at noe måtte gjøres, bestemte politiet seg for å se nærmere på saken. Politiadjutant Øystein Djuvik fikk oppgaven høsten 1963. Djuvik mente at det var flere ting i forklaringen til ekteparet Hollekim som ikke stemte. Etter å ha foretatt undersøkelser mente han at Astrid Aardal umulig kunne ha hatt så mye penger i kontanter som 33 000 kroner (tilsvarte cirka 500 000 kroner i 2022). Han innkalte Sigurd Hollekim til avhør, og sa at han ikke trodde på forklaringen hans. Hollekim var på dette tidspunktet separert fra sin kone.
Den 9. oktober 1963 tilsto Sigurd Hollekim å ha tatt livet av Astrid Aardal. Han fortalte at han var kommet i gjeld til Aardal, og skyldte henne mellom 15 000 og 20 000 kroner. Ifølge Hollekim skulle han på drapsdagen betale første avdrag, 4 000 kroner, men hadde ikke pengene. Han fortalte at han lurte Aardal med seg opp på låven under påskudd av at han trengte hjelp. Han fortalte at han først slo henne bevisstløs med en slegge, og deretter kvalte henne. To dager senere brente han liket på et bål.
Politiet anså nå saken som oppklart. De manglet riktignok et lik, men de hadde en tilståelse og et motiv for drapet.
Den tidligere ektefellen innrømmet i avhør at hun visste om drapet, men hevdet at hun først fikk vite det dagen etter at det skjedde, da ektemannen fortalte henne det på sengekanten. Politiet mente at hun ikke var så uskyldig som hun hevdet, og pågrep henne den 12. oktober 1963 og siktet henne for medvirkning til drap. Hun ble varetektfengslet den 14. oktober.
Det er blitt hevdet at ektefellens store forbruk var medvirkende til at Sigurd Hollekim tok opp lån hos Astrid Aardal. Han skal ha funnet ektefellens forbruk utfordrende.
Arrestasjonene kom helt overraskende på hele nabolaget der Sigurd Hollekim var godt likt. Han var kjent for å være svært arbeidsom, med tre jobber for å forsørge familien med fire barn. I tillegg til gårdsdriften var han anleggsarbeider og forsikringsagent. Hans tidligere ektefelle fikk derimot ikke de samme gode skussmål.
Under den videre etterforskningen fastholdt Hollekim tilståelsen av drapet, men endret forklaringen om hvordan han ble kvitt liket. Han hevdet nå at han parterte liket på gården, og kjørte det med hest og kjerre til Flesland flyplass, hvor det pågikk anleggsarbeid, og dumpet det i fyllingen på flyplassen. Han sa at liket lå under asfalten på flyplassen. Politiet besluttet å grave opp deler av rullebanen, og et omfattende gravearbeid ble iverksatt i november 1964, men noe lik ble ikke funnet.
Sigurd Hollekims forsvarer, Alf Nordhus, varslet allerede før hovedforhandlingene startet i Gulating lagmannsrett at han ville gå imot sin klients tilståelse og kreve frifinnelse.
Rettssaken startet i april 1965 og varte i fire uker. Sigurd Hollekim fastholdt tilståelsen. Alf Nordhus gikk imot sin klient, og hevdet at han ikke fikk saken til å stemme. Han mente at det lå i Sigurd Hollekims natur å påta seg all skyld. Han fortalte at i de møtene han hadde med den tiltalte i Bergen kretsfengsel hadde Hollekim aldri vært opptatt av sin egen skjebne, men hele tiden hatt bekymringer for sin tidligere kone, og for de fire barna. Han hadde også hatt bekymringer for de utgifter han påførte samfunnet ved å grave opp flyplassen.
Hollekim var sterkt religiøs, og Nordhus mente i retten at han hadde levd seg inn i en slags Jesus-rolle, og at tilståelsen måtte sees i denne sammenheng. Hollekim protesterte ikke på det Nordhus hevdet.
Den tidligere kona endret sin forklaring i retten, og hevdet nå at hun ikke kjente noe til drapet. Hun lanserte i stedet flere teorier om forsvinningen.
Den 14. mai 1965 svarte lagretten «nei» på alle skyldsspørsmål.
Saken er aldri blitt oppklart, og fremstår som en av det 20. århundrets største kriminalgåter.
Fru Hollekim krevde erstatning for uberettiget varetektfengsling, og ble tilkjent 25 000 kroner (tilsvarende cirka 305 000 kroner i 2022) i erstatning den 21. oktober 1965 av Gulating lagmannsrett. Sigurd Hollekim krevde ingen erstatning.
Sigurd Hollekim giftet seg på nytt og bosatte seg på Sørlandet. Han døde i 1999, 80 år gammel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.