medvirkning

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

av . Begrenset gjenbruk

Medvirkning, bistand, forledelse eller oppmuntring til en straffbar handling som en annen, hovedmannen, begår, eller unnlatelse av å gripe inn der man har en særskilt forpliktelse til å gjøre dette.

Etter straffeloven av 2005 § 15 rammes medvirkning likt med lovbruddet selv med mindre annet er bestemt. Hovedmann og medvirker straffes da på lik linje. Et eksempel på unntaket har man ved brudd på taushetsplikt i straffeloven § 209. Straffansvaret rammer her bare gjerningsmannen selv, ikke en utenforstående (f.eks. en journalist) som har forledet ham til handlingen. Dersom en tredjemann mottar og besitter eller bruker dokumenter, kan han likevel i visse tilfelle straffes for heleri.

Forsøk på medvirkning straffes etter de samme regler som forsøk på den fullbyrdede straffbare handling.

Det er ikke medvirkning om man er tilskuer til et lovbrudd eller er klar over at dette skjer, med mindre man har en særlig plikt til å gripe inn mot lovbruddet. En medviter er ikke en medvirker.

Er medvirkning vesentlig foranlediget ved vedkommendes avhengige stilling til én eller flere av de skyldige, eller har den vært av mindre betydning, kan etter straffeloven § 78 og 80 straffen nedsettes.

Les mer i Store norske leksikon

Andenæs, Johs.: Alminnelig strafferett, 5. utg., 2004, isbn 82-15-00395-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg