Hjalmar Gullberg, svensk lyriker; sjef for Radioteatern 1936–50, innvalgt i Svenska Akademien 1940. Han forener hverdagslig språk fra avisnotiser og slagertekster med virtuos verskunst og lærde allusjoner, ofte fra bibelsk historie og klassisk mytologi. Debutsamlingen I en främmande stad (1927) ble fulgt av Sonat (1929), Andliga övningar (1932), Kärlek i tjugonde seklet (1933), den humoristiske Ensamstående bildad herre (1935) og den modne Att övervinna världen (1937), samlinger som gjorde Gullberg til en av mellomkrigstidens mest leste svenske lyrikere. I 1942 kom Fem kornbröd och två fiskar, en bok som i sentrale deler er rettet mot tidens diktaturer.

Et motiv som stadig går igjen hos Gullberg er dikterkallet. Kunstnersinn og isolasjon hører sammen, men dikterens ensomhet innebærer samtidig et forbund med makter av ikke-jordisk natur. Dette syn, preget av så vel kristen som indisk mystikk, utvikler han i Dödsmask och lustgård (1952), som er et vitnesbyrd om radikal fornyelse i modernistisk retning, både stil- og idémessig. Her, som i hans to siste samlinger, Terziner i okonstens tid (1958) og Ögon, läppar (1959), skjer et tilbaketog fra hans tidligere anskuelser og idealer mot «det nakne mennesket» bortenfor mytene. I den siste samlingen viser den nedtonede stilen mot en eksistensiell nullpunktopplevelse. Gullberg leverte mesterlige gjendiktninger av fransk, gresk og spansk dramatikk og poesi. I 1963 kom hans samlede dikt i 6 bd. og i 1985 i 1 bd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.