Heinz Piontek

Heinz Piontek ble født i Oberschlesien, som den gang var en del av Tyskland. I perioden 1943–1945 var han soldat. Etter slutten på andre verdenskrig var han en periode i amerikansk krigsfangenskap i Bayern. Senere studerte han germanistikk og kunsthistorie. Han ble forfatter på heltid i 1948.

Forfatterskapet består av lyrikk, hørespill, fortellinger og romaner. Mange av hans fortellinger ble lenge brukt i skolebokantologier. Han arbeidet også som litteraturanmelder og som essayist. I 1976 ble han tildelt Georg-Büchner-prisen.

Pionteks tidligste tekster var lyrikk og fortellinger. Han slo gjennom som lyriker med diktsamlingen Die Furt (1952), et år senere fulgte Die Rauchfahne. Blant hans senere lyrikksamlinger finnes Wassermarken (1957), som inneholder naturlyrikk og dikt som gjenspeiler forfatterens minner fra barndommen i Schlesien, men også som reflekterer hans erfaringer under krigen. Senere diktsamlinger er blant annet Klartext (1966), Helldunkel (1987) og Morgenwache (1991).

Prosasamlingen Vor Augen. Proben und Versuche (1955) inneholder femten korte fortellinger, skrevet i en nøktern og knapp stil, som handler om hvordan andre verdenskrig, flukt og hjemløshet fortsatt preger menneskene. På 1960- og 1970-tallet kom den såkalte München-trilogien Die mittleren Jahre (1967), Dichterleben (1976) og Juttas Neffe (1979). Handlingen i disse bøkene utspiller seg i München, hvor forfatteren bodde fra 1961. I 1984 publiserte Piontek sin selvbiografi Zeit meines Lebens, som i hovedsak handler om hans barndom og oppvekst, og i 1989 kom neste bind, Stunde der Überlebenden, hvor Piontek skriver om sine opplevelser som soldat og tidlig etterkrigstid i Bayern.

Som mange av de tyske forfatterne i tidlig etterkrigstid skrev Piontek også hørespill, blant annet Weißer Panther (1961) og Die Zwischenlandung (1963).

• Tysklands litteratur

• Heinz Piontek i Deutsche Biographie
• Heinz Piontek i databasen Literaturportal Bayern