Hardanger Arbeiderblad var en avis som ble utgitt fra 1923 til 1949. Avisen ble etablert under navnet Hardanger Social-Demokrat i 1919 før den skiftet navn til Hardanger Arbeiderblad i 1923.
Hardanger Arbeiderblad
Forside av første nummer av Hardanger Arbeiderblad 7. april 1923.
Historie
Harald Slåttelid (1895–1943) varen av drivkreftene i arbeiderbevegelsen i Odda. Som redaktør og forretningsfører for Hardanger Arbeiderblad, leder for den lokale elektrikerforeningen og medlem av LOs representantskap samt formann i NKPs partiavdeling i Odda, kombinerte Slåttelid en rekke tillitsverv og arbeidsoppgaver i 1920- og 1930-årene. Under krigen ledet Slåttelid kommunistenes illegale arbeid i Odda fram til han ble arrestert i mai1 942. Den 1. mars 1943 ble Slåttelid henrettet på Trandum.
Harald Slåttelid var redaktør i Hardanger Arbeiderblad.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Etter mange års forberedelser kom Hardanger Social-Demokrat ut for første gang i Odda 15. februar 1919. Alt ved opprettelsen av Odda Arbeiderparti i 1909 hadde avisspørsmålet vært drøftet. I 1912 vedtok partiet å etablere et partiorgan, men først måtte alle ressurser settes inn på å få oppført et forsamlingslokale for arbeiderne. De første årene kom Hardanger Social-Demokrat ut tre ganger i uken. Men i januar 1921 førte trang økonomi til at avisen måtte innskrenke til én utgave i uken.
Under striden i DNA om tilknytningen til Komintern fikk Komintern-tilhengerne flertall i Odda. Ved partisplittelsen i november 1923 fulgte avisen, som i april samme år hadde skiftet navn til Hardanger Arbeiderblad, med over i det nyetablerte NKP. I tråd med bedre økonomiske tider i lokalsamfunnet ekspanderte avisen utover i 1920-årene.
I 1927 økte utgivelsesfrekvensen til to ganger i uken. Det ble foretatt investeringer i maskiner og utstyr, og i januar 1930 kom avisen ut i større (sjuspalters) format. Fram til slutten av 1930-årene var Hardanger Arbeiderblad den eneste arbeider-avisen i Odda og framsto som en lojal partiavis for NKP.
Forbudt under krigen
Etter det tyske angrepet på Norge i april 1940 utkom Hardanger Arbeiderblad fram til NKP og partiets aviser ble forbudt av okkupantene 16. august 1940. Også i disse månedene fulgte avisen hovedsakelig NKPs politiske linje. Storbritannia ble således anklaget for å ha forårsaket krigen. Etter å ha forlatt Norge ble kongen og DNA-regjeringen fordømt på lederplass. Men avisen la heller ikke skjul på sin kritikk av Quislings forsøk på å overta statsmakten.
Fra den 20. juni 1945 ble det gitt ut en fellesavis for NKP og DNA i regi av fagforeningene i Odda og indre Hardanger under tittelhodet Hardanger Folkeblad – Hardanger Arbeiderblad. Den 20. juli 1946 endret avisen navn tilbake til Hardanger Arbeiderblad. De økende politiske motsetningene mellom NKP og DNA førte etter hvert til strid om det redaksjonelle innholdet. Den 18. juni 1949 ble Hardanger Arbeiderblad nedlagt. Kløften mellom NKP og DNA var da blitt så stor at noe felles avisprosjekt var umulig.
Fakta
- Hardanger Social-Demokrat: første nr. 15.2.1919, første red. Edvard Jørstad.
- Siste nr. 31.3.1923.
- Skiftet navn til Hardanger Arbeiderblad 7.4.1923.
- Foreløpig siste nr. 14.8.1940.
- I perioden 20.6.1945–17.7.1946 utkom samarbeidsavisen Hardanger Folkeblad – Hardanger Arbeiderblad.
- Hardanger Arbeiderblad kom deretter ut 20.7.1946–18.6.1949.
Opplag
- 1.000 (1932)
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Rønning, O.M. (2004): «Norges Kommunistiske Partis presse» i Arbeiderhistorie.
- Gullvåg, S. (1974): Hardanger Folkeblad 25 år – 1949–1974.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.