stenografi

Skrifteksempel på stenografi. Systemet er en avlegger av Gabelsbergers system

Av /Store norske leksikon ※.

Stenografi er skrift som ved hjelp av særskilte tegn og forkortelser gjør det mulig å skrive med stor hastighet.

Faktaboks

uttale:
stenografˈi
etymologi:

av gresk στενό steno 'smal' og γράφει grafi 'skrive'

Historikk

Det eldste kjente stenografisystemet brukt i praksis ble utarbeidet av Ciceros frigitte slave og sekretær Tiro i det 1. århundret fvt., men man har funnet spor etter stenografi så langt tilbake som fra 300-tallet fvt. De «tironske noter» fikk en levetid på mer enn tusen år, og gjennom dette system er store verdier bevart for ettertiden.

Moderne stenografi knytter seg til det parlamentariske livet. I England ble Timothy Brights system oppfunnet i 1588, men John Willis blir regnet som den moderne stenografiens skaper (1602). Han baserte sitt system på det vanlige alfabetet og fulgte vanlig rettskrivning.

I 1630 ga Thomas Shelton ut et annet system, som er blitt særlig kjent fordi Samuel Pepys brukte det i sin berømte dagbok.

I 1786 utkom Samuel Taylors system. Dette systemet fikk i tilpasninger utbredelse over store deler av Europa og hadde en viss betydning for stenografiens utvikling i Sverige og Norge.

I 1834 kom Franz Xaver Gabelsbergers system i Tyskland og i 1837 Isaac Pitmans system i Storbritannia.

Av stenografisystemene har systemene til Pitman, John Robert Gregg (USA, 1888) og avleggere av Gabelsbergers system vært de mest utbredte. De er fonetiske.

Man deler gjerne systemene inn i geometriske, halvkursive og kursive. I de geometriske systemene bygges de stenografiske tegnene opp av deler av sirkelen, den rette linjen og punktet. Skriften blir meget kort og lettlest. I de kursive systemene bygger man de stenografiske tegnene på deler av den vanlige skriftens bokstaver, og stenografien får i det store og hele samme helling som denne. Gabelsberger regnes i alminnelighet som et kursivt system, selv om han ikke klarte å gjennomføre prinsippet helt ut. Pitmans system er det mest kjente geometriske systemet, mens Greggs system står i en mellomstilling.

Utviklingen av stenografi i Norge er nær knyttet til referattjenesten på Stortinget. I 1852 ga Hans Paludan ut Norsk hurtigskrift eller stenografi. Systemet var en tilpasning av Taylors system. Paludan tjenestegjorde med sine elever både på Stortinget og i det danske Folketinget. I slutten av 1860-årene ble Paludans system avløst av Gabelsbergers. Bruken av stenografi har så å si gått ut av bruk.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg