Stenografi, (av steno- og grafi-), skrift som ved hjelp av særskilte tegn og forkortninger gjør det mulig å skrive med stor hastighet.

Det eldste kjente stenografisystem brukt i praksis ble utarbeidet av Ciceros frigitte slave og sekretær Tiro i 1. hundreår f.Kr. Men man har funnet spor etter stenografi så langt tilbake som fra 300-tallet f.Kr. De «tironske noter» fikk en levetid på mer enn tusen år, og gjennom dette system er store verdier bevart for ettertiden.

Moderne stenografi knytter seg til det parlamentariske liv. I England fremkom 1588 Brights system. Men John Willis blir regnet som den moderne stenografis skaper (1602). Han baserte sitt system på det vanlige alfabet og fulgte vanlig ortografi. I 1630 utgav Thomas Shelton et annet ortografisk system, som er blitt særlig kjent fordi Samuel Pepys brukte det i sin berømte dagbok. I 1786 utkom Taylors system. Dette system fikk i oversettelser utbredelse over store deler av Europa, og hadde en viss betydning for stenografiens utvikling i Sverige og Norge. I 1834 kom Franz X. Gabelsbergers system i Tyskland og 1837 I. Pitmans system i Storbritannia.

Av stenografisystemene har systemene til Pitman, Gregg (USA 1888) og avleggere av Gabelsbergers system vært de mest utbredte. De er fonetiske. Man deler gjerne systemene inn i geometriske, halvkursive og kursive. I de geometriske systemer bygges de stenografiske tegn opp av deler av sirkelen, den rette linje og punktet. Skriften blir meget kort og lettlest. I de kursive systemer bygger man de stenografiske tegn på deler av den vanlige skrifts bokstaver, og stenografien får i det store og hele samme helling som denne. Gabelsberger regnes i alminnelighet som et kursivt system, selv om han ikke klarte å gjennomføre prinsippet helt ut. Pitman er det mest kjente geometriske system, mens Gregg står i en mellomstilling.

Utviklingen av stenografi i Norge er nær knyttet til referattjenesten i Stortinget. I 1852 utgav Hans Paludan Norsk hurtigskrift eller stenografi. Systemet var en tillempning av Taylors system. Paludan tjenestegjorde med sine elever både i Stortinget og i det danske Folketinget. I slutten av 1860-årene ble Paludans system avløst av Gabelsbergers. Bruken av stenografi har så å si gått ut av bruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.