Gudbrandsdølen Dagningen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Gudbrandsdølen Dagningen er ei regionavis som kjem ut i Lillehammer. Avisa blei grunnlagd i 1997 og hovudeigarane er Gudbrandsdølen AS, A/S Østlendingen og Amedia. Avisa er den einaste dagsavisa i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Gudbrandsdølen Dagningen dekkjer Lillehammer, Gudbrandsdalen og Ringsaker.

Faktaboks

Også kjent som
GD

Historie

Avishistoria på Lillehammer etter andre verdskrig handlar om tre aviser – Gudbrandsdølen, Lillehammer Tilskuer og Dagningen – som blei til gjennom ein til tider innfløkt prosess. Gudbrandsdølen Dagningen står no åleine att i byen.

Lillehammer Tilskuer, grunnlagd i 1837, og Gudbrandsdølen, grunnlagd i 1894, la grunnlaget for det som i maidagane 1945 blei Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer. Restane av ei tredje avis, den nazifiserte Laagen, som var blitt stoppa for godt, overlét Heimefronten til nyskapinga.

Den sterke mannen i samarbeidet etter krigen var redaktør og aviseigar Hans P. Lødrup, profesjonell avismann frå tidleg på 1900-talet. Han hadde ingen redaksjonell funksjon i den nye avisa, men han eller sonen sat i styret i familieselskapet AS Lillehammer Tilskuer og i det felles bladstyret. Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer fekk redaksjon, administrasjon og trykkjeri i lokala som fram til krigen var slutt, var brukte av Laagen og eigde av utgivarselskapet AS Bøndernes Blad.

Samtidig som Lødrup var arkitekten bak det borgarlege samarbeidet i 1945, leigde han ut det privateigde trykkjeriet sitt til Dagningen, den einaste konkurrenten til Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer. Dermed var høgremannen engasjert både i si eiga avis, Høgre-organet Lillehammer Tilskuer, i Bondeparti-avisa Gudbrandsdølen og i Ap‑avisa Dagningen. Slik kontroll hos éin person er temmeleg eineståande i norsk pressehistorie.

Avisene voks raskt etter krigen, med Sigurd Skogheim som redaktør i «Dølen» og Haakon Rud i «Tilskueren». Det gjekk 113 år frå Oplands-Tidende blei skipa i 1837, til det kom ein kvinneleg redaksjonell medarbeidar i avishuset Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer. Det skjedde først i 1950, då Marit Kalstad blei tilsett som sommarvikar. Den første fast tilsette kvinnelege journalisten kom i 1966. Den andre fast tilsette kvinnelege medarbeidaren i redaksjonen til Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer kom ikkje før i 1974. Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer var såkalla «politisk uavhengig», men Gudbrandsdølen var nært knytt til Bondepartiet/Senterpartiet, Lillehammer Tilskuer til Høgre. Avisene hadde kvar sin politiske redaktør, medan ein sjefredaktør var leiar av fellesredaksjonen. Nyhendestoffet var likt i dei to utgåvene, berre leiarspalta og tittelhovuda på førstesidene blei bytte ut. Dei store skandalane oppstod ikkje, men samarbeidet blei noko spesielt i EEC/EF/EU‑saka, særleg under dei harde debattane i samband med folkerøystinga i 1972.

I 1990 blei tvillingavisene slått saman, og i 1997 fusjonerte Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer med konkurrenten Dagningen, som hadde sokna til Arbeidarpartiet. Dermed var den lange fusjonshistoria til endes, og Lillehammer stod att med éi avis.

Nettavis kom i 2001. I 2005 starta Gudbrandsdølen Dagningen lokalavisa Norddalen på Otta.

Opplag

År Opplag
2015 21434
2020 22648

I 2015 gjeld opplagstala for papirutgåva. Frå 2020 blir det brukt netto opplagstal for både digitale abonnement og papirabonnement. Kjelda er opplagstala avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg