Gudbrandsdølen Dagningen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gudbrandsdølen Dagningen er ei avis på Lillehammer, grunnlagt 1997, kjem ut måndag–laurdag. Den einaste dagsavisa i Lillehammer og Gudbrandsdalen og den nest største i Oppland. Amedia eig 35% av aksjane i avisa. Redaktør: Tom Martin Kj. Hartviksen

Faktaboks

også kjent som:
GD

Historie

Avishistoria på Lillehammer etter krigen handlar om tre aviser – Gudbrandsdølen, Lillehammer Tilskuer og Dagningen – som blei til gjennom ein til tider innfløkt prosess. Gudbrandsdølen Dagningen står no åleine att i byen.

Lillehammer Tilskuer, grunnlagd i 1837, og Gudbrandsdølen, grunnlagd i 1894, la grunnlaget for det som i maidagane 1945 blei Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer. Restane av ei tredje avis, den nazifiserte Laagen, som var blitt stoppa for godt, overlét Heimefronten til nyskapinga.

Den sterke mannen i samarbeidet etter krigen var redaktør og aviseigar Hans P. Lødrup, profesjonell avismann frå tidleg på 1900-talet. Han hadde ingen redaksjonell funksjon i den nye avisa, men han eller sonen sat i styret i familieselskapet AS Lillehammer Tilskuer og i det felles bladstyret. Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer fekk redaksjon, administrasjon og trykkjeri i lokala som fram til krigen var slutt, var brukte av Laagen og eigde av utgivarselskapet AS Bøndernes Blad.

Samtidig som Lødrup var arkitekten bak det borgarlege samarbeidet i 1945, leigde han ut det privateigde trykkjeriet sitt til Dagningen, den einaste konkurrenten til Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer. Dermed var høgremannen engasjert både i si eiga avis, Høgre-organet Lillehammer Tilskuer, i Bondeparti-avisa Gudbrandsdølen og i Ap‑avisa Dagningen. Slik kontroll hos éin person er temmeleg eineståande i norsk pressehistorie.

Avisene voks raskt etter krigen, med Sigurd Skogheim som redaktør i «Dølen» og Haakon Rud i «Tilskueren». Det gjekk 113 år frå Oplands-Tidende blei skipa i 1837, til det kom ein kvinneleg redaksjonell medarbeidar i avishuset Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer. Det skjedde først i 1950, då Marit Kalstad blei tilsett som sommarvikar. Den første fast tilsette kvinnelege journalisten kom i 1966. Den andre fast tilsette kvinnelege medarbeidaren i redaksjonen til Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer kom ikkje før i 1974. Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer var såkalla «politisk uavhengig», men Gudbrandsdølen var nært knytt til Bondepartiet/Senterpartiet, Lillehammer Tilskuer til Høgre. Avisene hadde kvar sin politiske redaktør, medan ein sjefredaktør var leiar av fellesredaksjonen. Nyhendestoffet var likt i dei to utgåvene, berre leiarspalta og tittelhovuda på førstesidene blei bytte ut. Dei store skandalane oppstod ikkje, men samarbeidet blei noko spesielt i EEC/EF/EU‑saka, særleg under dei harde debattane i samband med folkerøystinga i 1972.

I 1990 blei tvillingavisene slått saman, og i 1997 fusjonerte Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer med konkurrenten Dagningen, som hadde sokna til Arbeidarpartiet. Dermed var den lange fusjonshistoria til endes, og Lillehammer stod att med éi avis.

Nettavis kom i 2001. I 2005 starta Gudbrandsdølen Dagningen lokalavisa Norddalen på Otta.

Opplag

År Opplag
2015 21434

Les mer i Store norske leksikon

Eksternt nettsted

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg