Edvard Fliflet Bræin, norsk komponist og dirigent, sønn av Edvard Bræin og far til Hans Christian Bræin. Utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo 1942–45. Bræin studerte komposisjon med Bjarne Brustad i Oslo og med Jean Rivier ved konservatoriet i Paris 1950–51. Han tok organisteksamen i 1943 og debuterte som dirigent med Musikselskabet Harmoniens Orkester i Bergen i 1947.

Bræin skrev orkesterverker (3 symfonier 1950, 1954 og 1968) Ouverture, Serenade, Adagio for strykeorkester), Symfonisk forspill (1960), Largo for strykeorkester (1962), Tordiveln og fluga (1962), Serenade for bratsj og orkester (1947), Capriccio for klaver og orkester (1958), Divertimento for fløyte og orkester (1959), kammermusikk (De glade musikanter, 1948, Divertimento, 1962, begge for klarinett, fiolin, bratsj og cello, Trio for fiolin, bratsj og cello, 1964), to operaer med libretto av Hans Kristiansen, Anne Pedersdotter etter Hans Wiers-Jenssens skuespill (1970) og Den stundesløse etter Ludvig Holbergs skuespill (1974), en lang rekke ypperlige mannskorsanger, arrangementer for orkestre av egne sanger og folketoner fra Nordmøre m.m. Bræins aller mest kjente verker er Ut mot havet og operaen Anne Pedersdotter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.