Einar Haugen

Anon. begrenset

Einar Ingvald Haugen, født i Sioux City, Iowa, USA av norske foreldre fra Oppdal, amerikansk språkforsker. Dosent 1931, professor og leder av avdelingen for skandinaviske studier ved University of Wisconsin, Madison 1938–64, professor i skandinavisk og lingvistikk ved Harvard University 1964–75.

Haugen var en fremragende kjenner av norsk og nordisk språk og kultur og av allmenn språkvitenskap, og var i sin forskning virksom innenfor mytologi, norrøn filologi, språkhistorie, fonetikk, grammatikk og målførekunnskap. Hovedverker her er Language Conflict and Language Planning (1966, norsk utg. Riksspråk og folkemål, 1968), The Scandinavian Languages (1976), A Bibliography of Scandinavian Languages and Linguistics 1900–1970 (1974, sm.m. Th. L. Markey), The Scandinavian Languages. Fifty Years of Linguistic Research 1918–1968 (1972), Scandinavian Language Structures (1982). Gjennom sin forskning i norsk i USA ble Haugen en banebryter i språksosiologi, og hans arbeider dannet mønster for senere forskning i innvandreres minoritetsspråk og i tospråklighet. Hovedverker her er The Norwegian Language in America (1–2 1953), Bilingualism in the Americas (1956). Populærvitenskapelige bøker er Norsk i Amerika (1939, ny utg. 1975), Blessings of Babel (1987, norsk overs. Babels forbrødring, 1990), om norske forhold Språket, en sosiolingvistisk profil (i Det norske samfunn, bd. 2; red. N. R. Ramsøy og M. Vaa, 1975). Haugen skrev biografier om W. Ager (1989), O. E. Rølvaag (1983) og Ole Bull (1992).

Utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1961, ved Universitetet i Trondheim 1972.

Samlinger av Haugens viktigste artikler er festskriftene Studies by E. H. (1972) og Americana Norwegica III (1971), dessuten The Ecology of Language (red. A. S. Dil, 1972).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.