Ein Heldenleben

Richard Strauss (1864–1949)

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ein Heldenleben, symfonisk programmusikalsk tonedikt (symfonisk dikt) op. 40 av Richard Strauss. Verket hører til den klassiske orkestermusikkens store verk. Det ble komponret i 1898 og var Strauss sjette i rekken av symfoniske dikt.

Faktaboks

Etymologi
tysk ‘Et helteliv’
Uttale
hˈeldenleben

Musikkforskere synes å være enige om at Ein Heldenleben er et selvbiografisk verk til tross for at Strauss selv benektet dette. Verket inneholder fler enn 30 sitater fra andre verk av Strauss. Det er også selvbiografisk på den måten at han karikerer flere av sine kritikere på en særdeles sarkastisk og delvis usympatisk måte, mens han glorifierer seg selv med alle de nevnte sitatene fra egne verk.

Det kan ikke herske tvil om at Ludwig van Beethovens Eroica-symfoni, symfoni nr. 3 i Ess-dur fra 1803, har vært en viktig inspirasjonskilde for Strauss i utformingen av verkets form. Han arbeidet på Ein Heldenleben samtidig med et annet tonedikt, Don Quixote, op. 35. Han betraktet de to verkene som komplementære verk og hevdet at de mer eller mindre hørte sammen. Don Quixote ble komponert 1896–97 og Ein Heldenleben i 1898.

Form og innhold

Verket har seks deler med seks titler. Det fremføres uten pause i mellom delene – bortsett fra en generalpause etter første del. Deltitlene, som gjengis nedenfor, ble senere av Strauss forlangt fjernet fra partituret. Verkets form er en symfonisk sonate-rondo der den tematiske tenkningen tydelig er påvirket av Wagners ledemotiv-teknikk.

Titlene på de enkelte delene er som følger:

  1. «Der Held» (Helten)
  2. «Des Helden Widersacher» (Heltens motstandere)
  3. «Des Helden Gefährtin» (Heltens makker)
  4. «Des Helden Walstatt» (Helten i strid)
  5. «Des Helden Friedenswerke» (Heltens fredsarbeid)
  6. «Des Helden Weltflucht und Vollendung» (Heltens tilbaketrekkning og fullendelse)

Dedikasjon og uroppførelse

Strauss tilegnet ”Ein Heldenleben” til det nederlandske Concertgebouworkesteret i Amsterdam, og dets dirigent, den da 27-år gamle Willelm Mengelberg. Imidlertid ble det Strauss selv som dirigerte uroppførelsen da den fant stad i Frankfurt med byens operaorkester 3. mars 1899.

Béla Bartók laget et klaveruttog av verket i 1902 og fremførte denne versjonen 23. januar 1903 i Wien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Internasjonale klassiske komponister og verker på 1800-tallet

Rune J. Andersen