symfonisk programmusikalsk tonedikt op. 40 av Richard Strauss. Verket hører til den klassiske orkestermusikkens store verk. Det ble komponret i 1898 og var Strauss sjette i rekken av slike orkesterverk. Musikkforskere synes å være enige om at ”Ein Heldenleben” er et selvbiografisk verk til tross for at Strauss selv benektet dette. Verket inneholder fler enn 30 sitater fra andre verk av Strauss. Det er også selvbiografisk på den måten at han karikerer flere av sine kritikere på en særdeles sarkastisk og delvis usympatisk måte, mens han glorifierer seg selv med alle de nevnte sitatene fra egne verk.

Det kan ikke herske tvil om at Ludwig van Beethovens ”Eroica-symfoni”, symfoni nr. 3 i Ess-dur, op. 55 fra 1803, har vært en viktig inspirasjonskilde for Strauss i utformingen av dette verkets form. Han arbeidet på ”Ein Heldenleben” samtidig med et annet tonedikt, ”Don Quixote”, op. 35. Han betraktet de to verkene som komplementære verk og hevdet at de mer eller mindre hørte sammen. ”Don Quixote” ble komponert 1896-97 og ”Ein Heldenleben” 1898.

Verket har seks deler med seks titler. Det fremføres uten pause i mellom delene – bortsett fra en generalpause etter første del. Deltitlene, som gjengis nedenfor, ble senere av Strauss forlangt fjernet fra partituret. Verkets form er en symfonisk sonate-rondo der den tematiske tenkningen tydelig er påvirket av Wagners ledemotiv-teknikk. Titlene på de enkelte delene er som følger: "Der Held" (Helten), "Des Helden Widersacher" (Heltens motstandere), "Des Helden Gefährtin" (Heltens makker), "Des Helden Walstatt" (Helten i strid), "Des Helden Friedenswerke" (Heltens fredsarbeid), "Des Helden Weltflucht und Vollendung" (Heltens tilbaketrekkning og fullendelse).

Orkestret har følgende instrumentasjon: piccolo-fløyte, 3 fløyter, 4 oboer (herunder 1 engelsk horn), Ess-klarinett, 2 B-klarinetter, 1 bass-klarinett i B, 3 fagotter, kontrafagott, 8 horn (i F, E og Ess), 5 trompeter (3 i B, 2 i Ess bak scenen), 3 tromboner, tenor-tuba eller euphonium i B, tuba, pauke, stor-tromme, lille-tromme, symbaler, tenor-tromme, tam-tam, triangel, 2 harper, og strykere samt solo-violin.

Strauss tilegnet ”Ein Heldenleben” til det nederlandske Concertgebouw-orkestret, Amsterdam, og dets dirigent, den da 27-år gamle Wilhelm Mengelberg. Imidlertid ble det Strauss selv som dirigerte uroppførelsen da den fant stad i Frankfurt med byens operaorkester 3. mars 1899. Béla Bartók laget et klaveruttog av verket i 1902 og fremførte denne versjonen 23. januar 1903 i Wien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.