Faktaboks

Edward Weston
Uttale
wˈestən
Født
24. mars 1886, Highland Park, Illinois
Død
1. januar 1958, Carmel, California

Edward Weston var en av de mest innflytelsesrike amerikansk fotografene på 1900-tallet. Han utviklet en typisk amerikansk tilnærming til fotografering med fokus på mennesker og lokasjoner, inspirert av impresjonismen.

Bakgrunn

Westons mor døde da han var fem år gammel og han ble oppdratt av sin ni år eldre søster Mary. Forholdet til søsteren ble ett av de få stabile i Westons liv, men da hun giftet seg og flyttet ut ble Weston sittende alene ettersom faren var mest opptatt av sin nye kone. Weston sluttet på skolen, men fikk et kamera fra Kodak i gave på sekstenårsdagen som gjorde at han begynte å fotografere. Han ble såpass interessert at han kjøpte et brukt platekamera som han benyttet til å utvikle teknikk og komposisjoner.

Weston flyttet nærmere søsteren i Tropico i California, bestemte seg for en karriere innen foto, men forsto han trengte en profesjonell opplæring og tok et kurs på Illinois College of Photography i 1908. En kort periode jobbet han som retusjør av negativer før han ble ansatt i studioet til Louis Mojonier. Her lærte han både de fotografiske og bedriftsøkonomiske sidene ved å drive et studio.

Hos søsteren møtte han Flora May Chandler som han giftet seg og fikk fire sønner med; Edward Chandler Weston, Theodore Brett Weston, Lawrence Neil Weston og Cole Weston.

Karrriere

Edward Weston. Einer, Lake Tenaya, Yosemite National Park, 1938.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Høsten 1913 fikk Weston besøk av Margrethe Mather, en fotograf i Los Angeles som var en del av den blomstrende bohemkulturen. I motsetning til menneskene i Westons puritanske hjemmeliv var Mather utadvendt og kunstnerisk. Hun var tidligere prostituert og hadde en seksuell moral som var ulik den Weston kjente til. Mather begynte som assistent for Weston og arbeidet tett med ham de neste ti årene, blant annet med portretter av forfatterne Carl Sandburg og Max Forrester Eastman.

I 1915 ble Westons syn på fotografiet endret; et møte med moderne kunst fikk ham til å forlate flatterende mørkeromsteknikker til fordel for skarphet og vektlegging av form og flate. Storformatet ble hans viktigste verktøy, og bildene ble kontaktkopiert for å gjengi fine detaljer best mulig. Hans tidlige arbeider som etablert fotograf viser sterk påvirkning fra impresjonistisk malerkunst.

Sommeren 1920 møtte Weston skuespilleren Tina Modotti, de ble tiltrukket av hverandre og ble kjærester. Samme året begynte han med aktfotografering, et tema han kom til å være opptatt av et par tiår framover og Modotti var hans viktigste modell. Etter et besøk i New York i 1923 der Weston blant annet møtte fotografen Alfred Stieglitz, dro han og Modotti til Mexico hvor nakenbildene hans av henne etablerte ham som kunstner der. Den fremmede kulturen tvang ham til å se på omgivelsene med nye øyne, og han fotograferte helt dagligdagse ting som baderomsarmatur, døråpning og leker. I 1926 reiste han rundt i landet for å lage fotografier til en bok om meksikansk folkekunst, skrevet av forfatteren Anita Brenner. Tilbake i California tok han flere nakenbilder av Mather i sanden på Redondo Beach, bilder som er blitt kalt prototypene for hans mest berømte aktbilder som han skulle komme til å ta ti år senere, av Charis Wilson.

I 1920-årene møtte Weston fotografer som Paul Strand og Alfred Stieglitz, videre meksikanske kunstnere som Sonya Noskowiak, Diego Rivera, David Siqueiros og José Orozco. Han begynte å arbeide med naturens design og tok nærbilder og stilstudier av bananer, grønnkål, kål, paprika, skjell, gjennomskårne grønnsaker og lignende), i 1929 tok han sine første bilder av klippeformasjoner og trær ved Point Lobos i California. Blant hans fineste arbeider regnes en serie med akt og former i sand, fotografert ved Oceano i California, og bildet «Pepper No. 30» har blitt hans mest kjente bilde.

Weston hadde en serie soloutstillinger i 1930-1931 i New York, San Francisco og Paris. I 1932 ble den første boken som helt og holdent var viet Westons arbeider, utgitt: The Art of Edward Weston. Samme år sluttet Weston seg til den innflytelsesrike fotogruppen f.64 som ble etablert av fotografene Ansel Adams og Willard Van Dyke.

Charis Wilson flyttet inn til Weston i 1935 og han begynte umiddelbart å bruke henne som modell til aktbildene. I Oceano Dunes tok han noen av sine mest vågale og intime bilder av henne, fotografert i hemningsløse posisjoner. Westen mente bildene var for erotiske for allmenheten, så han stilte aldri ut mer enn ett eller to av disse.

I 1937 ble han tildelt et Guggenheim-stipend som den første fotograf noensinne, noe som satte ham i stand til å reise med Charis Wilson og fotografere det han hadde mest lyst til. I 1939 ble boken Seeing California utgitt, med tekst av Wilson og bilder av Weston. Boken ble en kommersiell og kunstnerisk suksess, og med en trygg økonomi kunne de to gifte seg. Året etter, i 1940, utga de boken California and the West og Weston underviste på Ansel Adams første workshop i Yosemite nasjonalpark.

I 1945 merket han de første symptomene på Parkinsons sykdom og mens han arbeidet med en stor retrospektiv utstillingen for Museum of Modern Art, skilte han seg fra Wilson. På slutten av 1948 var han ikke lenger fysisk i stand til å betjene platekameraet, men han sluttet ikke å arbeide som fotograf. Sammen med sønnene Brett og Cole og svigerdatteren Dody Thompson kopierte de et sett av de bildene han anså for å være sitt beste verk.

Weston fremstår som en av 1900-tallets viktigste fotografer, og var den første fotografen som mottok et Guggenheim-stipend (1937). Tittelen My Camera on Point Lobos (1950) inneholder samlinger av Westons arbeider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg