Meles Zenawi, etiopisk offiser og politiker. En av grunnleggerne av Tigray People's Liberation Front (TPLF) 1985, som gikk inn i geriljaorganisasjonen EPRDF 1989, og som senere styrtet president Mengistu Haile Mariam 1991. Zenawi var Etiopias president fra 1991 til 1995, og statsminister fra 1995 til hans død 20. august 2012. Han var også formann i Den afrikanske union fra 1995 til 1996.

Zenawi ble født i byen Adwa i Tigray. Han fullførte sin grunnskoleutdanning ved Queen of Sheba, og fortsatte så ved den prestisjefulle General Wingate videregående skole i Addis Ababa. Etter å ha fullført sin grunnutdannelse i 1972, ble han tatt opp som medisinerstudent ved universitetet i Addis Ababa, men droppet ut etter bare to år for å slutte seg til frigjøringskampen i Tigray. I løpet av tiden som statsminister fortsatte han sine studier og mottok mastergrader i Business Adminstration fra det engelske Open University i 1995 og i økonomi fra Erasmus University i Nederland 2004. I 2002 ble han tildelt en æresdoktorgrad fra Hannam University i Sør Korea.

Zenawis egentlige navn var Legesse Zenawi Asres, og han tok navnet Meles som sitt «nom de guerre» etter at hans medstudent og frihetskjemper Meles Tekle ble henrettet av Mengistu i 1975. Han var en av grunnleggerne av Tigrayan National Organization (TNO) som var forløperen til Tigrayan People's Liberation Front (TPLF). Ved siden av å være en av hovedpersonene bak dannelsen av TPLF, grunnla han samtidig Marxist-Leninist League of Tigray. Zenawi ble valgt inn i TPLFs lederskap i 1979, og ble i 1983 valgt til forman i bevegelsens øverste organ (Executive Committee).

Zenawis sentrale posisjon i frigjøringskampen gjorde ham til en selvskreven leder etter maktskiftet i Etiopia 1991. Han fortsatte ledervervet i TPLF og ble også formann i partiet Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF), dannet i 1989. EPRDF var hovedgrupperingen i Etiopias overgangsregjering fra 1991 til 1995. Zenawi fungerte i denne perioden som landets president, og sørget for at Eritrea fikk sin selvstendighet i 1993. Etter dannelsen av Etiopias føderale republikk ble han valgt til statsminister, en post han hadde inntil sin død i 2012. 

Zenawis første periode som president og statsminister var preget av politisk liberalisering, samtidig som TPLF/EPRDF gradvis utmanøvrerte politiske opponenter. Selv om han var sentralt plassert som partiformann og statsminister, ble politiske beslutninger i all hovedsak fattet kollektivt gjennom partiets styringsorganer. Dette endret seg etter krigen med Eritrea (1998–2000), da intern uenighet om strategi la grunnen for utrenskninger av flere av partiets sentrale aktører i 2001. Zenawi maktet dermed å sikre seg betydelig personlig makt, og i de følgende år ble de fleste politiske beslutninger tatt av ham alene.

Zenawi var en betydelig intellektuell kapasitet. Han var sentral i utformingen av TPLFs ideologi, og hovedarkitekt bak Etiopias politikk etter 1991. Dette kom til uttrykk i landets etniske føderale struktur gjennom «Revolutionary Democracy»-ideologien, og ikke minst gjennom statens utviklingspolitikk. Implementeringen av det sistnevnte bidro til rask økonomisk vekst fra 2010-tallet, noe som medførte at Zenawi mottok stor internasjonal anerkjennelse. Han var også aktiv i miljøkampen, og ble i 2009 valgt til formann i Den afrikanske unions komité av statsledere for klimaendring. I 2005 mottok han den norske Yara-prisen for en grønn revolusjon i Afrika.

Zenawi ble samtidig kritisert for sin innenrikspolitikk; for knebling av pressefriheten, for å slå unødvendig hardt ned på intern opposisjon og for generelle brudd på menneskerettene. Slik kritikk ble intensivert omkring det omstridte valget i 2005, og det er generell enighet om at han etter dette førte Etiopia inn i en gradvis udemokratisk utvikling. 

Etter Zenawis fravær fra Den afrikanske unions toppmøte i juli 2012, begynte rykter å versere om hans mulige sykdom. Dette ble bekreftet av visestatsminster Hailemariam Desalegn kort tid etter, men som understreket at det ikke var noen alvorlig sykdom. Zenawi døde imidlertid kort tid etter, den 20. august i Belgia etter en alvorlig infeksjon. Tusenvis av etiopiere og over 20 afrikanske statsledere deltok i begravelsen hans i Addis Ababa 2. september 2012. Han etterlot seg enken Azeb Mesfin og tre barn. Hans død medførte omfattende spekulasjoner om maktvakuum, men visestatsminister Hailemariam Desalegns overtakelse av makten tydeliggjorde en fredelig og kontrollert overgang.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.