Jefta er en person i Dommernes bok i Det gamle testamentet og Tanakh. Ifølge bibelteksten var Jefta fra Gilead i Østjordanlandet. Han var født utenfor ekteskap, og ble jaget bort av sine halvbrødre da faren døde. Han ble senere utnevnt til en av lederne og «dommerne» under israelittenes mange kamper mot nabofolkene (Dommernes bok, kapittel 11–12).
Dommernes bok handler om den gradvise erobringen av landet Kanaan (Landet Israel). Før Jefta går til endelig kamp mot ammonittene, lover han Jahve at hvis han seirer, vil han ofre den første som møter ham ved hjemkomsten. Den første han møter blir hans datter, og eneste barn, som tar imot ham med håndtrommer og dans. Jefta blir fortvilet, og roper at datteren volder ham sorg og fører ulykke over ham. Da datteren hører hva han hadde lovet, sier hun seg villig til å bli ofret, men ber om to måneders utsettelse for å kunne vandre omkring i fjellene med sine venninner og «klage over sin jomfrustand» (enkelte norske bibeloversettelser skriver her «dø som jomfru»). Etter to måneder vender hun tilbake, og blir drept av sin far.
Bibelteksten forteller at hennes skjebne ga opphav til et årlig ritual blant unge jenter i Det gamle Israel. Hvert år skal de ha gått ut og sunget klagesanger for Jeftas datter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.