Djibril Tamsir Niane

Niane vokste opp i Guineas hovedstad Conakry. Etter videregående skole i hjemlandet studerte han afrikansk historie i Dakar og senere i Bordeaux. Her tok han doktorgraden i 1959 på avhandlingen Recherches sur l'Empire Mali au Moyen Âge («Undersøkelser omkring Maliriket i middelalderen») som ble utgitt i bokform i 1960. På denne tiden ble det franske koloniveldet avviklet, og da Guinea ble selvstendig, kom Niane snart i opposisjon til den autoritære presidenten Ahmed Sékou Touré. Niane var politisk fange fra 1961 til 1964, ikke minst på grunn av en del artikler om de politiske forholdene i landet. På 1970–tallet flyttet han til Senegal fordi utviklingen i hjemlandet gjorde det vanskelig for ham å fortsette med sin forskning og sin samfunnskritikk.

Blant Nianes øvrige vitenskapelige arbeider kan nevnes Les Traditions orale du Gabu (1980, «Den muntlige tradisjonen i Gabú»). Gabú er en region i Guinea–Bissau som grenser mot Senegal. I Histoire générale de l'Afrique («Afrikas allmenne historie»), utgitt i regi av UNESCO, er Niane en av to forfattere av bindet om middelalderen. Han utgav også en rekke mindre avhandlinger og artikler om kultur og historie i Sahelområdet før kolonitiden.

Niane er mest kjent for sin moderne utgave av det muntlige eposet om Sundjata, den mytiske grunnleggeren av det gamle Maliriket: Soundjata ou L'Épopée mandingue (1960, «Sundjata eller Mandinga–eposet»). Det er flere afrikanske forfattere som har laget moderne bearbeidelser av eposet om helten Sundjata, men Nianes versjon er en av de mest anerkjente. I sin utgave legger Niane beretningen i munnen på en gammel griot, en skald og historieforteller. Verket forteller detaljert om Sundjatas underfulle fødsel, og at han både har tapre krigere og ville dyr i sin slekt. Videre skildres erobringene hans og ulike heltedåder han hadde utført.

Enkelte har kritisert Niane fordi han i sin versjon av eposet beholder den panegyriske stilen som er typisk for muntlig litteratur i Afrika, og ikke anlegger et mer kritisk perspektiv på det han formidler. Men Niane la selv vekt på at han i dette verket ikke skriver som en moderne historiker, slik han gjør i mange andre av bøkene sine. Her vil han fremstå som en griot fra vår tid som forsøker å gjenskape de gamle skaldenes stil og uttrykksform.

Niane har også et omfattende skjønnlitterært forfatterskap. Blant teaterstykkene hans kan nevnes Sikasso ou la dernière citadelle (1971, «Sikasso eller det siste citadellet»). Dette stykket tar for seg kampene afrikanske konger og stormenn førte mot europeerne på slutten av attenhundretallet. Et hovedtema i stykket er at afrikanerne ikke klarte å samarbeide, og derfor ble et lett bytte når europeerne ville ta makten over dem. Et annet tema er motet og handlekraften mange afrikanske kvinner la for dagen i kampen mot koloniherrene.

Niane gav også ut novellesamlingen Mery i 1975. Senere gav han blant annet ut to samlinger med tradisjonelle historier fra Guinea: Contes d'hier et d'aujourd'hui (1985, «Fortellinger fra i går og i dag») og Contes de Guinée 2006, «Fortellinger fra Guinea»). Nianes forfatterskap er preget av stor allsidighet. Selv om han i lange perioder måtte bo utenfor sitt land, betrakter mange afrikanere ham som en av de ledende intellektuelle skikkelsene fra deres kontinent. De mest kjente bøkene hans er oversatt til en rekke europeiske språk. Han er også blitt utnevnt til æresdoktor ved flere utenlandske universiteter.

• Guineas litteratur