Det osmanske hus, tyrkisk dynasti som stammer fra høvdingen Ertuğrul khan (død 1288), som 1261 grunnla et rike i Lilleasia. Hans sønn var Osman 1 gazi (1259–1326), som regnes som Det osmanske rikets grunnlegger, da han 1299/1300 arvet makten etter sin far. Han erobret 1326 Bursa, og er gravlagt i et mausoleum der.

Osman var den første av 36 herskere av samme slekt; se sultaner i det osmanske riket. Hans sønnesønns sønn var Bayezit 1 Lynet (1354–1403), som hersket fra 1389. Bayezits sønnesønns sønn var Konstantinopels erobrer Mehmet 2 (1432–81), som var sultan fra 1451. Han var farfar til sultan Selim 1 (1470–1520), som erobret Egypt og 1518 tok kaliftittelen.

Dynastiets historie fra 1600-tallet er mye preget av korte regjeringsperioder og ofte voldelige tronskifter. Sultan Mahmut 2 (1785–1839) var far til sultanene Abdülmecit 1 (1823–61) og Abdülaziz (1830–76). Førstnevntes sønner var sultanene Murat 5 (1840–1904), som regjerte 1876, Abdülhamit 2 (1842–1918; regjerte 1876–1909), Mehmet 5 (1844–1918; sultan fra 1909) og Mehmet 6 (1861–1926). Sistnevnte regjerte 1918–22 og ble dynastiets siste sultan, da han måtte gå i eksil. Sønn av sultan Abdülaziz var Abdülmecit 2 (1868–1944), som ved sultanens avsettelse overtok verdigheten som kalif 1922. Han ble avsatt 1924, og det osmanske hus ble utvist fra Tyrkia. Kalifatet har siden vært ubesatt.

Dynastiets etterkommere lever i dag spredt i utlandet og anvender etternavnet Osmanoğlu.

Se også sultaner i Det osmanske riket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.