Det osmanske hus, tyrkisk dynasti som stammer fra høvdingen Ertuğrul khan (død 1288), som 1261 grunnla et rike i Lilleasia. Hans sønn var Osman 1 gazi (1259–1326), som regnes som Det osmanske rikets grunnlegger, da han 1299/1300 arvet makten etter sin far. Han erobret 1326 Bursa, og er gravlagt i et mausoleum der.

Osman var den første av 36 herskere av samme slekt; se sultaner i det osmanske riket. Hans sønnesønns sønn var Bayezit 1 Lynet (1354–1403), som hersket fra 1389. Bayezits sønnesønns sønn var Konstantinopels erobrer Mehmet 2 (1432–81), som var sultan fra 1451. Han var farfar til sultan Selim 1 (1470–1520), som erobret Egypt og 1518 tok kaliftittelen.

Dynastiets historie fra 1600-tallet er mye preget av korte regjeringsperioder og ofte voldelige tronskifter. Sultan Mahmut 2 (1785–1839) var far til sultanene Abdülmecit 1 (1823–61) og Abdülaziz (1830–76). Førstnevntes sønner var sultanene Murat 5 (1840–1904), som regjerte 1876, Abdülhamit 2 (1842–1918; regjerte 1876–1909), Mehmet 5 (1844–1918; sultan fra 1909) og Mehmet 6 (1861–1926). Sistnevnte regjerte 1918–22 og ble dynastiets siste sultan, da han måtte gå i eksil. Sønn av sultan Abdülaziz var Abdülmecit 2 (1868–1944), som ved sultanens avsettelse overtok verdigheten som kalif 1922. Han ble avsatt 1924, og det osmanske hus ble utvist fra Tyrkia. Kalifatet har siden vært ubesatt.

Dynastiets etterkommere lever i dag spredt i utlandet og anvender etternavnet Osmanoğlu.

Se også sultaner i Det osmanske riket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.