Bithynia, i oldtiden navn på et landskap i det nordvestlige Lilleasia ved Marmarahavet (Propontis) og Svartehavet (Pontos euxeinos). Landet var fruktbart og skogrikt; det utførte skipstømmer, vin og fikener, dessuten marmor. Beboerne var frygere, senere vandret thrakiske stammer, thyner og bithyner inn. Viktigste byer var Nikomedeia, anlagt av kong Nikomedes 1, Nikaia og Kalkhedon (gresk koloni). En tid stod Bithynia under Lydia, deretter la Kyros det under Persia. Senere gjorde innfødte herskere seg uavhengige, holdt seg også mot Aleksander den store og tok kongenavn 297 f.Kr. Mest kjent av fyrstehuset var Nikomedes 1, død ca. 255 f.Kr. Riket bestod under hans etterfølgere til 74 f.Kr.; Nikomedes 4 testamenterte sitt rike til romerne, som under Pompeius organiserte provinsen Pontus og Bithynia. Nå en del av Tyrkia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.