Bithynia

Lilleasia utgjør omtrent dagens Tyrkia. Bildet viser et kart over Lilleasia fra 1500-tallet. Her er de ulike landskapene merket av, blant annet Paflagonia, Galatia, Frygia, Lykia, Mysia, Bithynia, Kappadokia, Pisidia og Pamfylia.

Artikkelstart

Bithynia var i oldtiden navn på et landskap i det nordvestlige Lilleasia ved Marmarahavet (Propontis) og Svartehavet (Pontos euxeinos). Landet var fruktbart og skogrikt; det utførte skipstømmer, vin og fikener, dessuten marmor.

Faktaboks

Uttale
bithˈynia

Beboerne var frygere, senere vandret thrakiske stammer, thyner og bithyner inn. Viktigste byer var Nikomedeia, anlagt av kong Nikomedes 1, Nikea og Kalkhedon (gresk koloni). En tid stod Bithynia under Lydia, deretter la Kyros det under Persia.

Senere gjorde innfødte herskere seg uavhengige. De holdt seg også mot Aleksander den store og tok kongenavn i 297 fvt Mest kjent av fyrstehuset var Nikomedes 1, død omlag 255 fvt. Riket bestod under hans etterfølgere til 74 fvt. Nikomedes 4 testamenterte sitt rike til romerne, som under Pompeius organiserte provinsen Pontus og Bithynia. Nå er Bithynia en del av Tyrkia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg