Den gyldne gris

Artikkelstart

Den gyldne gris er Det Norske Studentersamfunds orden, innstiftet 1859. Ordenen tildeles i tre grader, ridder, kommandør og storkors, til personer som har gjort en særlig innsats for Studentersamfundet eller andre Studentersamfundet ønsker å hedre. Ordenspromosjonen foregår ved en høytidelig grisefest som avholdes hvert fjerde år.

Faktaboks

Også kjent som

H.M. Grisen

Historikk

Prosesjon under den 14. store grisefest, 1963, i Oslo rådhus.
Fredrik Christian Wildhagen med ordenskjede og ordenstegn. Wildhagen var en av Griseordenens koryfeer gjennom mange år.
Fredrik Christian Wildhagen

Grisen, kjent som Hans Majestet Grisen, var opprinnelig en sparegris som Studentersamfundet i 1858 fikk i gave fra danske studenter til bruk i innsamling av penger til en egen samfunnsbygning. Det var i tilknytning til denne innsamlingen det ble innstiftet en akademisk orden, Den gyldne gris, for å påskjønne de som gjorde en særlig innsats for å samle inn penger. Senere har ordenen blitt tildelt generelt til personer Studentersamfundet ønsker å påskjønne.

Grisefestene har vært avholdt regelmessig siden 1859, med noen opphold i perioder hvor tradisjonen har vært mindre påaktet. Ordenen var opprinnelig anlagt som parodi på St. Olavs Orden (innstiftet 1847). Grisefestene har hatt en teatralsk form med innslag som prosesjon, H.M. Grisens "tryntale", "beretning om rikets stillstand", utdeling av ridderslag og deviser for nye riddere.

Den opprinnelige sparegrisen ble ved et ulykkestilfelle knust i 1865. En erstatning ble modellert av skulptøren Brynjulf Bergslien og skåret i tre av fanger på Botsfengselet, omtalt i grisekrøniken som "Omskjærelsen paa Bodsfængslet".

Griseordenens historie de første hundre år er rikelig dokumentert i C.J. Hambros Den Gyldne Gris gjennem 100 år (1959) (finn boken). Hambro var selv innehaver av ordenens storkors.

Omslag til Per Lassons Fest-Marsch ved Ordenskapitlet i Studentersamfundet, 1882. Grisemarsjen spilles fremdeles ved de høytidelige grisefestene.
Per Lasson: Fest-Marsch

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg