Økonomi og næringsliv i Nicaragua

Nicaraguas næringsliv er basert på jordbruk og industri. Tidlig i 2000-årene bidrog jordbruk (inkl. skogbruk og fiske) med 18 % av BNP og sysselsatte drøye 40 % av yrkesbefolkningen. Industri og bergverk bidrog med 25 % av BNP og sysselsatte 15 % av yrkesbefolkningen. Tjenesteytende næringer, hvor turisme har en økende betydning, bidrog med nesten 60 % av BNP og sysselsatte 40 % av yrkesbefolkningen.

Borgerkrig og amerikansk handelsboikott fra 1985 rammet landets økonomi hardt (se for øvrig avsnittet om Historie). Etter 1990 har det foregått en viss omstrukturering av næringslivet, med bl.a. en økende privatisering. Den i særklasse viktigste begivenheten i nicaraguansk økonomi i det nye århundret, var Verdensbankens og Russlands beslutninger om å slette det meste av Nicaraguas gjeld. Samtidig begynte turistnæringen igjen å gi positive bidrag til økonomien.

Nicaraguas industri er i stor grad basert på utenlandsk eierskap med skattefritak.

Generelt sliter landet med å komme på fote etter epoken med borgerkrig, diktatur og senere naturkatastrofer, og figurerer fortsatt blant de aller fattigste landene på den vestlige halvkule.

Om lag 35 100 km2 av landet er produktiv skog, og de største regnskogsområdene i Mellom-Amerika befinner seg her. Tidligere ble store mengder karibisk furu, Pinus caribaea, mahogni og seder eksportert. De autonome regionene i det karibiske lavlandet har betydelige potensialer for tømmerutvinning. Med sandinistregjeringen fra 2006 fikk imidlertid naturvern og regnskogbeskyttelse økt prioritet.

Fisket representerer den nest største eksportnæringen, spesielt på den karibiske kysten. Fangsten har vært konsentrert omkring hummer og reker. Fiskeflåten er i dårlig forfatning, og landet mangler kystvakt. Overfiske og ukontrollerte aktiviteter fra utenlandske fiskebåter representerer en betydelig trussel.

Nordøst i landet ble det tidligere utvunnet betydelige mengder av gull, sølv, kobber og sink. Nicaragua var i 1940-årene verdens sjette største produsent av gull. Gruvene er nå knapt i drift, men gullvasking er vanlig. Energi produseres primært fra importert petroleum. Det finnes et par vannkraftverk som til sammen produserer ca. 1/3 av landets energibehov. Termokraft fra en av landets vulkaner benyttes også som energikilde. Naturgass er funnet ved stillehavskysten.

Industrien er foreløpig lite utviklet og ble for en stor del ødelagt av jordskjelv i 1972 og bombing 1978–79. Amerikansk teknologi førte til tekniske problemer under handelsboikotten. Overgang til østeuropeisk teknologi i 1980-årene bød i 1990-årene på tilsvarende problemer. Landet har kun ett petroleumsraffineri ved Managua. Beskjeden produksjon av tobakk, legemidler, bygningsmaterialer og trikotasje samt enkelte konsumvarer for det innenlandske markedet.

Produksjonen av tobakk og rom holder imidlertid høy kvalitet, og hevder seg jevnlig i internasjonale kvalitetstester.

USA var tidligere desidert viktigste handelspartner. Det anstrengte forholdet til sandinistregjeringen førte til handelsboikott i 1985. I 1981 forsøkte regjeringen å fordele handelen likt mellom Nord-Amerika, Europa, Japan og Comeconlandene. Samhandelen med Sovjetunionen økte i 1980-årene, men denne avtok dramatisk fra 1990, samme år som USA opphevet handelsboikotten og satte et sterkt preg på samhandelen igjen. Japan, Taiwan, de nordiske landene og EU har økt sin handel med Nicaragua. Tilbakevendte nicaraguanere fra eksil i USA har bidratt til stor tillit til handel med USA.

Det finnes ca. 14 500 km veier, bl.a. Nicaraguas del av Pan-American Highway. Med unntak av denne og hovedveiene mellom Managua og de større byene, er veistandarden svært lav. Jernbanen ble nedlagt i 1993, men det finnes en kortere privat jernbanelinje i Chinandega for frakt av bananer til havnebyen Corinto. De viktigste havnene ligger ved Stillehavet, hvorav Corinto er den eneste med moderne dyphavshavn. Oljehavn er Puerto Sandino. Managua har internasjonal lufthavn, og kommunikasjonen med det veiløse lavlandet mot Karibia foregår vesentlig med fly.

Jordbruket har vært betydelig rammet av krigshandlinger og konflikter omkring eiendomsretten til jorden. En omfattende jordreform ble satt i verk under Sandinistrevolusjonen, men har senere blitt reversert. Særlig ble kaffe- og kjøttproduksjonen skadelidende under krigen. Kraftig nedgang i priser på bomull og sukker, sammen med handelsboikott fra USA, reduserte markedet for disse produktene i 1980-årene. Til tross for synkende priser, handelsboikott og krig, økte kaffeproduksjonen under revolusjonen.

For lokalt konsum blir det dyrket hovedsakelig ris, bønner, mais, bananer, sukker og sorgum. Tobakk, kaffe og storfekjøtt av høy kvalitet produseres – de senere årene ofte på økologisk basis – i mindre kvanta for eksport.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.