Dagningen var en avis som utkom fra 1924 til den i 1997 ble slått sammen med Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer og endret navn til Gudbrandsdølen Dagningen (GD).
Dagningen
Forside av Dagningen 23. desember 1924, som var avisens første utgivelsesår.
Historie
Dagningens mest fargerike medarbeider gjennom årene var utvilsomt Hallvard Halvorsen. Han var aktiv skribent i Lillehammer-avisene fra 1920-tallet og arbeidet i Laagen under hele krigen, både som musikkritiker og journalist. Etter frigjøringen ble han etter hvert musikkanmelder i Dagningen. Han var fripostig og uberegnelig og hadde klare meninger om musikk og musikere. En gang Kjell Bækkelund hadde konsert i Lillehammer, sto følgende anmeldelse i Dagningen: «Den kjente skribent Kjell Bækkelund hadde konsert i Lillehammer i går kveld. Hallvard Halvorsen.»
Avisfloraen på Lillehammer var rik før Dagningen så dagens lys 28. mars 1924. Fem aviser konkurrerte om markedet. Dagningen avløste Gudbrandsdalens Socialdemokrat som hadde kommet ut noen år, men som tidlig i 20-årene ble overtatt av kommunistene. Den første tiden var Dagningen styrt og redigert av en komité. Første redaktør var student Erling F. Henriksen, seinere direktør i Norges Bank. Etter ham overtok urmaker Arne B. Nilsen. I 1932 fikk avisen sin første heltidsansatte redaktør, Gunnar Hagerup fra Troms.
Dagningen var fram til 1951 underlagt Gudbrandsdal Arbeiderparti, der årsmøtet avgjorde valg og tilsettinger. De første årene kom Dagningen som ukeavis, men etter økonomisk støtte fra Det norske Arbeiderparti, kom avisen med to ukentlige utgaver fra 1926. I 1934 ble Dagningen dagsavis.
En kortere periode kom avisen ut to ganger daglig, en formiddagsutgave beregnet på distriktet og en spesiell byutgave om ettermiddagen. I 30-årene var redaktør Hagerup og journalist Johan Johansen de eneste i redaksjonen. Jul Pettersen var den første tiden «ulønnet forretningsfører» i tillegg til daglig jobb som kommunearbeider.
Avisen stoppet under krigen
I starten ble Dagningen trykt hos Boktrykker S. Belles Eftf., og fra 1931 hadde selskapet eget trykkeri og kontorlokaler i Kirkegata 69. Tyskerne stoppet avisen i 1942, og det tekniske utstyret ble spredt for alle vinder. En av settemaskinene havnet på Grini.
Etter krigen sto Dagningen uten både lokaler og teknisk utstyr. Etter at fellesavisen Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer kom i gang i 1945, hadde Hans P. Lødrup i Lillehammer Tilskuer ledige kontorer og trykkeri, og Høyre-mannen leide ut alt til den konkurrerende Arbeiderpartiavisen. I 1957 kjøpte Dagningen trykkeriet av Lødrup-familien.
Avisen flyttet mange ganger etter krigen og var også uten redaksjonelle medarbeidere. Arbeidernes Pressekontor lånte ut journalist Helge Waale en periode. Fra 4. juni 1945 til 1. juli 1947 var seinere jusprofessor Anders Bratholm Dagningens redaktør. Han fikk med seg den unge venstreradikaleren Reidar T. Larsen, seinere formann i Norges Kommunistiske Parti og redaktør i Friheten. Han ble etter et halvt år erstattet av Odd Grythe. Tredjemann i redaksjonen var Kristian Mo. Trykkeriet var nedslitt, men holdt ut til 1959 da Dagningen inngikk teknisk samarbeid med Oppland Arbeiderblad på Gjøvik. Samarbeidet varte til avisen gikk inn i nyskapningen GD i 1997.
Fakta
- Dagningen: første nr. 28.3.1924, første red. Erling F. Henriksen. Foreløpig siste nr. 20.6.1942.
- Første nr. etter krigen 22.5.1945. Utkom 9.5.–19.5.1945 som Fellesavisen sammen med Gudbrandsdølen.
- Slått sammen med Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer og endret navn til Gudbrandsdølen Dagningen (GD) 15.8.1997
Opplag
- 2000 (1932)
- 5337 (1950)
- 5809 (1960)
- 9714 (1970)
- 11.347 (1983)
- 12.658 (1990)
- 11.832 (1996)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.