Cindy Sherman er en amerikansk billedkunstner og fotograf, en av verdens fremste representanter for iscenesatt fotografi.

Med seg selv som modell har hun laget en rekke billedserier der særlig kvinners vilkår har vært undersøkt. Hennes kunst tar opp selve grunnlaget for kvinners mulighet til å danne seg et selvbilde, og hvordan massemedienes kvinnefremstillinger påvirker dette. Gjennombruddet kom med en serie svart-hvitt-fotografier med tittelen Untitled Film Stills (1977–80). Ved at hun selv – riktignok sminket og utkledt – kunne kjennes igjen i alle positurene, gjorde hun det mulig for tilskueren å se de kvinnetypene hun fremstilte som retoriske formler eller klisjeer. I 1980-årene gikk hun over til fargefotografi, og skapte, fortsatt med seg selv som modell, en serie bilder med angst og apati som motiv, hvor det amerikanske hjem var settingen. Senere har hun utforsket temaer som appetitt, kvalme, sykdom og vold. I en stor serie enorme fargefotografier har hun i årene omkring 1990 arbeidet med iscenesettelser av kjente kunsthistoriske tablåer.

Sherman blir i likhet med kunstnere som Louise Lawler og Laurie Simmons ofte koblet til feministisk kunst og det postmoderne fotografiet.

Shermans arbeider kobles ofte til betegnelsen The Pictures Generation, det vil si til kunstnere i New York som rundt 1980 arbeidet med bilder og motiver hentet fra massekulturens visuelle virkelighet. Deres arbeider fremsto som undersøkelser og bearbeidelser av hvordan massemedias bildene former vår selvoppfatning og forståelse av verden. Andre kunstnere som trekkes frem er Richard Price og Sherrie Levine.

Det var med serien Untitled Film Stills (1977-1980) Cindy Sherman oppnådde internasjonal anerkjennelse. Serien består av 69 sort-hvitt-fotografier hvor Sherman med hjelp av enkle hjelpemidler som parykker, sminke og kostyme iscenesetter seg selv i ulike roller, blant annet som bibliotekar, skuespiller og femme fatale. De kvinnelige skikkelsene er plassert inn i settinger som en mørk bakgate, et hotellrom, ved et basseng eller en strand. Fotografiene har ingen direkte forbilder, men gir assosiasjoner til kjente filmer og da spesielt sjangeren film noir fra 1940-60-tallet. Arbeidet tar for seg stereotype kjønnsfremstillinger, og massemedia og den visuelle kulturen i bred forstand.

  • 1982: Stedelijk Museum, Amsterdam, Nederland
  • 1987: Whitney Museum of American Art, USA
  • 2003: Scottish National Gallery of Modern Art, Skottland
  • 2004: SITE Santa Fe
  • 2012: Museum of Modern Art, New York
  • 2012: Walker Center of the Arts in Minneapolis, USA
  • 2013: Venezia Biennalen, Italia
  • 2017: Wexner Center of the Arts in Colombus, Ohio, USA
  • 1977-1980: Filmstills
  • 1980: Fairy Tales and Disasters
  • 1982: Pink Robes – serien
  • 1992: Sex Pictures- serien
  • 1997: Office Killer
  • 2003: Clowns – serien
  • 2008: Society Portraits
  • 2016: The Imitation of Life

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.