Christiansted er en by på nordkysten av øya St. Croix, som er en del av øygruppen De amerikanske Jomfruøyer.
I 2020 var befolkningen i Christiansted rett i underkant av 1 900. Byen er, som mange andre i Karibia, preget av turisme.
Allerede i 1952 fikk en større del av sentrum til Christiansted status som historisk område. Dette området består av en rekke hus og bygninger fra 1700- og tidlig 1800-tallet.
Christiansted var hovedbyen på øya St. Croix, som fra 1733 til 1917 var en del av den dansk-norske kolonien Dansk Vestindia. Byen ble grunnlagt i 1735 og oppkalt etter kong Christian VI av Danmark-Norge. Byen ble grunnlagt på en eldre bebyggelse med det kreolske navnet Bassin, som lå ved en av de få naturlige havnene på øya. Et eldre fransk fort ble over tid utbedret for å beskytte byen og fikk navnet Christiansvern. Fra 1755 ble Christiansted sete for generalguvernøren i Dansk Vestindia og på denne måten det administrative senteret i den dansk-norske kolonien. Byen var også det økonomiske og sosiale midtpunktet for de mange slaveplantasjene på øya som produserte sukker. Ettersom produksjon av sukker ble mindre lønnsomt utover 1800-tallet mistet Christiansted sin økonomiske rolle. Da general-guvernøren i 1871 flyttet til St. Thomas, mistet også byen sin administrative rolle.
Da Christiansted ble grunnlagt, bestod befolkningen av et 20-talls personer, men fra midten av 1700-tallet steg befolkningen raskt. I 1758 hadde byen en befolkning på 1 400 slaver og 700 frie hvite innbyggere, i alt litt over 2 100. På begynnelsen av 1800-tallet steg folketallet til 5 500. I tillegg til 3 000 slaver og 1 000 hvite bestod befolkningen nå også av rundt 1 400 frie afrikanere og afrokaribiere. Flertallet av befolkningen var altså ufrie, og det var også de som gjorde alt av manuelt arbeid i byen.
Befolkningen i Christiansted var svært globalt sammensatt. Den hvite befolkningen bestod av personer fra Danmark-Norge, men også fra andre europeiske stater og fra Nord-Amerika. Den europeiske variasjonen kan illustreres av de mange kirkebygningene i byen: en luthersk, en hollandsk reformert, en anglikansk og en katolsk kirke lå alle inne i byen. Rett utenfor byen etablerte Brødremenigheten, også kalt Herrnhuterne, misjonsstasjonen Friedensthal i 1744. Denne kirken var åpen for frie og ufrie afrikanere og afrokaribiere. Oversikten over døpte slaver viser at de kom fra ulike deler av Vest-Afrika. Mange beskrev seg selv eller ble beskrevet som madinga eller bambara fra Senegambia og ibo fra Biafrabukta, og flere kom fra Gullkysten i dagens Ghana, der Danmark-Norge hadde slavefort, mellom andre Christiansborg. Mange av de frie afrikanere og afrokaribiere hadde også bakgrunn fra Vest-Afrika, i tillegg til at flere hadde europeisk herkomst som barn av plantasjeeiere eller andre europeere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.