lovgivende makt

I Norge blir den lovgivende makt (Stortinget) valgt av folket. Den lovgivende makt setter igjen retningslinjer for hva den dømmende makt (domstolene) kan foreta seg, og gjennom parlamentarismen har folket også kontroll over den utøvende makt (Kongen via regjeringen). Stortinget er formelt tildelt den lovgivende makt gjennom Grunnloven § 49, som sier at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.».

Etter at Norge undertegnet EØS-avtalen, er det i praksis ikke alltid Stortinget som er den lovgivende makt, for EØS-avtalen medførte overføring av noe suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen vedrørende håndhevelse av konkurransereglene. Stortinget er gjennom avtalen også forpliktet til å innføre EU-direktiv i norsk rett og har på denne måten fått begrenset sin lovgivende makt.

Europaparlamentet deler den lovgivende makten i EU sammen med Rådet for Den europeiske union. Representantene velges for fem år ved direkte valg.

I Danmark er både den lovgivende makt og den utøvende makt er samlet i Folketinget. Dette følger ikke helt ideen om maktens tredeling, som Charles Montesquieu opprinnelig definerte den. I Danmark er kongemakten prinsipielt overhode for den lovgivende makt (og den utøvende makt). Den sittende konge eller dronning skal godkjenne Folketingets lovforslag og utnevne statsministeren. Denne deltagelse i den lovgivende makt er dog bare formelt og ikke av reell karakter, det er ennå aldri skjedd at kongemakten ikke har underskrevet en lov eller godkjent den utvalgte regjeringen.

Lovgivende makt utøves av det britiske parlamentet. Parlamentet består av monarken som overhode og to kamre – Underhuset (House of Commons) og Overhuset (House of Lords). Underhuset blir valgt ved flertallsvalg i enmannskretser.

Kongressen er USAs nasjonalforsamling og den lovgivende makten. Den er på mange måter bygd opp på samme måte som den britiske nasjonalforsamlingen. med ett underhus og et overhus. Forslag til lovendringer kommer først opp i Representantens hus, deretter sendes det til Senatet som kan forkaste eller godkjenne forslaget. Ved spesielle anledninger har presidenten i USA til slutt anledning til å overprøve lovforslaget – men dette skjer i svært få tilfeller.

• Stortinget
• utøvende makt
• dømmende makt
• maktfordelingsprinsippet