Braunschweig-Lüneburg (fyrstehus)

De eldre linjene Braunschweig og Lüneburg oppstod i 1269, da hertug Ottos sønner Albrecht og Johann delte hertugdømmet mellom seg: Den eldste sønnen Albrecht 1. (1236–1279) beholdt de sørlige delene omkring byen Braunschweig og ble stamfar til linjen av samme navn, mens Johann (cirka 1242–1277) fikk de nordlige områdene rundt byen Lüneburg og ble denne linjens stamfar.

Da Albrecht døde, styrte hans tre sønner fyrstedømmet Braunschweig i fellesskap inntil 1291, da de valgte å dele territoriet mellom seg:

Henrik (1267–1322) fikk områdene rundt byen Einbeck nord for Göttingen, borgen Grubenhagen og flere mindre territorier i Harz lengre øst, Han ble stamfar til linjen Grubenhagen, som etter hvert delt seg i flere lokale underlinjer, men døde ut på mannssiden i 1596.

Albrecht 2. «den fete» (cirka 1268–1318) fikk områdene rundt Göttingen og ble stamfar for linjen Braunschweig-Göttingen, som døde ut på mannssiden i 1463, og for den eldre linjen Braunschweig-Wolfenbüttel (se nedenfor),etter at han arvet delfyrstedømmene Braunschweig og Wolfenbüttel fra sin barnløse yngre bror Vilhelm i 1292.

Denne grenen, som også er kjent som den eldre linjen Braunschweig-Wolfenbüttel, stammer fra hertug Albrecht 1. (se ovenfor), men regnet som sin stamfar hertug Henrik 1. «den milde» (cirka 1355–1416). Den regjerte i de sørlige delene av hertugdømmet fra 1292 til den døde ut på mannssiden med hertug Fredrik Ulrik (1591–1634).

I 1432 oppstod underlinjen Braunschweig-Calenberg, da Henriks sønnesønner, brødrene Vilhelm den eldre (1392–1482) og Henrik «den seierrike» (1411–1473), også delte fyrstedømmet, og Vilhelm fikk borgen Calenberg vest for Hildesheim samt en del mindre territorier omkring Hannover. Hovedgrenen regjerte i de gjenforente sørlige delene av hertugdømmet fra August den yngre (1579–1666) fikk Wolfenbüttel-delen ved arveoppgjøret i 1635 til den døde ut på mannssiden i 1735.

Til denne linjen, som blant andre omfattet to dansk-norske dronninger – kong Frederik 3.s hustru Sofie Amalie og Frederik 5.s andre hustru Juliane Marie, hørte også Sofie Amalies yngre bror Ernst August (1629–1698), som i 1692 av keiseren ble utnevnt til kurfyrste av Braunschweig-Lüneburg og dermed regnes som stamfar til det nålevende fyrstehuset, det yngre huset Braunschweig (i Storbritannia kalt House of Hanover).

I 1714 arvet Ernst Augusts sønn, kurfyrst Georg Ludvig, tronen i Storbritannia som kong Georg 1., og Storbritannia og Hannover var deretter i personalunion inntil 1837. Den nye dronningen i Storbritannia, Victoria, kunne nemlig ikke arve tronen i Hannover fordi hun var kvinne, og de tyske besittelsene gikk dermed til hennes farbror Ernst August, hertug av Cumberland (1771–1851), som ble konge av Hannover. Hans etterslekt regjerte i kongedømmet Hannover til det ble annektert av Preussen i 1866 og på ny i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg 1913–1918. Det nåværende overhodet for denne linjen er titulærhertug, prins Ernst August av Hannover (født 1954). Han er gift med Caroline av Monaco siden 1999. Ernst August er også firmenning av kong Harald 5.

En underlinje, Braunschweig-Bevern, oppstod i 1667, da Augusts yngre sønn Ferdinand Albrecht 1. (1636–1687) ved arveoppgjøret etter faren fikk slottet Bevern ved Holzminden. Han var far til hertug Ferdinand Albrecht 2. (1680–1735), som arvet Braunschweig-Wolfenbüttel etter sin svigerfar kort før sin egen død. Denne linjen døde ut på mannssiden i 1884.