Erekhtheion. Fasade mot sør og vest. Nærmest forhallen med karyatidene.
Karyatidene
{"bounding_box": {"max_latitude": 37.973440897492196, "max_longitude": 23.729159832000732, "min_latitude": 37.9693811856504, "min_longitude": 23.722293376922607}, "description": "Kartutsnitt", "map_type": 1, "markers": [{"position": {"latitude": 37.972053854528916, "longitude": 23.72647762298584}, "description": ""}]}
Erekhtheion. (etter kong Erekhthevs), gammelgresk bygning på Akropolis i Athen, oppført 420–407 f.Kr. Den er oppført i jonisk stil med rik, velformet og elegant ornamentikk. Erekhtheion omsluttet flere gamle helligdommer, nemlig det første oliventreet, frembrakt av Athene som gave til det landet hun ønsket å beherske, det merket i klippen som sies å være frembrakt av Poseidons trefork, da han gjorde krav på landet, dessuten det hellige gamle trebildet av Athene (Xoanon) og Erekhthevs' grav.
Hovedbygningen ligger i retningen øst–vest med en forhall, båret av seks slanke, joniske frontsøyler utenfor inngangen til det østre rommet, som visstnok var helligdommen for Athene Polias, byen Athens beskytterinne, og hvor trebildet hadde sin plass. Rommet vestenfor kaltes Erekhthevs' hus; her fantes en hulning i gulvet hvor slangen, som var hans materialisasjon eller symbol, hadde sitt tilhold, likesom det der stod alter for Hefaistos og herosen Butes, mens gulvet i forværelset mot øst dekket over Poseidons saltkilde, som i stormvær gav ekko av havets bølgebrak. I den åpne hallen båret av seks søyler, utenfor nordinngangen til dette forværelset, kunne man under en lyssjakt i taket se merkene etter treforken som hadde fått kilden til å springe frem.
Utenfor vestfasaden lå et innhegnet område, som etter Pandrosos (datter til Athens første konge Kekrops) kaltes Pandroseion; her stod Athenes oliventre og et alter for Zevs Herkeios, dvs. den husbeskyttende. På sørsiden av forværelset er det for trappen opp til det høyereliggende borgplatå bygd en åpen inngangshall. Taket over hallen bæres av seks kvinneskikkelser, de såkalte korer eller karyatider.
Historikk
Gjennom tidene har bygningen lidd meget. En ombygging fant sted allerede i oldtiden; en tid var den kristen kirke. Både bombardementet 1687 og frihetskrigen brakte ødeleggelser som senere tiders forsiktige utbedring bare delvis har kunnet råde bot på. For å redde karyatidene fra videre ødeleggelser, bl.a. som følge av forurensninger, er de flyttet på Akropolismuseet og erstattet med kopier. I 1980-årene ble Erekhtheion demontert og ødelagt marmor ble skiftet ut med stein av en hardere og gråere marmortype.