Erekhteion

Erekhtheion. Fasade mot sør og vest. Nærmest forhallen med karyatidene.

Erekhteion
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Karyatidene

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Erekhtheion er et klassisk gresk tempelAkropolis i Athen, Hellas, oppført 420–407 fvt. Det er viet Athene, Athens hovedgudinne, og erstatter et gammelt tempel på en terrasse like ved som ble ødelagt av perserinvasjonen i år 480 fvt.

Faktaboks

Uttale
erekhthˈeion
Etymologi
etter kong Erekhthevs
Også kjent som

Erechtheion, Erechtheum

Templet er oppført i jonisk stil med rik, velformet og elegant ornamentikk, og med en meget eiendommelig plan orientert øst-vest på to nivåer og med tilbygg mot nord og syd.

Erekhtheion i antikken

Det gamle trebildet av Athene (kalt xoanon), som etter en tradisjon skulle ha falt ned fra himmelen, ble oppbevart sannsynligvis i den øvre delen i øst, bak en forhall med seks slanke, joniske søyler. I det lavereliggende rommet i vestenden fantes en hulning i gulvet hvor slangen, som var materialisasjon eller symbol for urkongen Erekhthevs, hadde sitt tilhold. Her sto det også altere for smedguden Hefaistos og heroen Butes.

Man kom inn i rommet gjennom en stor forhall vendt mot nord, også den med høye, joniske søyler. Et utspart felt under gulvplatene faller sammen med en åpning i taket og kan være markering av det stedet der Poseidon satte sin trefork for å frembringe en saltvannskilde da han konkurrerte med Athene om å bli skytsgud for Attika; men det kan også være en markering av et sted der det hadde vært lynnedslag og som derfor skulle ligge under åpen himmel.

Athenes bidrag til konkurransen var det første oliventreet, som vokste i en innhegnet friluftshelligdom for Pandrosos, datter av Athens første konge Kekrops, like utenfor vestfronten av templet. Der lå det også et alter for Zevs Herkeios, det vil si han som beskytter hus og gårdsplass. Vestveggen i templet gikk over Kekrops' grav, og den ble markert av karyatidehallen på sydsiden av templet, et lite utbygg der taket ble holdt oppe av seks bærende kvinneskikkelser, karyatider, i stedet for søyler. Hallen ligger på det øvre nivået, men hadde adgang over en trapp fra det lavere rommet i vest.

Bygningshistorikk

Gjennom tidene har bygningen lidd meget, detaljene i den indre organiseringen er derfor nokså usikre. En ombygging fant sted allerede i oldtiden; en tid var den en kristen kirke, og i tiden Hellas var en del av Det osmanske riket (1460–1828) skal den ha huset haremet til den tyrkiske festningskommandanten. Både venezianernes bombardement i 1687 og frihetskrigen fra osmanene i 1820-årene brakte ødeleggelser som senere tiders forsiktige utbedring bare delvis har kunnet råde bot på.

For å redde karyatidene fra videre ødeleggelser, blant annet som følge av forurensninger, er de nå flyttet til det nye Akropolismuseet og erstattet med kopier. En av kopiene ble ført til England av Thomas Bruce Elgin i årene etter 1800 og står nå i British Museum. I 1980-årene ble Erekhtheion restaurert og skadet marmor ble skiftet ut med stein av en hardere og gråere marmortype.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg