tempel i Hellas, Athen, på Akropolis, det mest berømte av alle greske templer, bygd 447–432 f.Kr. Arkitektene var Iktinos og Kallikrates, mens Feidias stod for utsmykningen.
Under Parthenon ligger restene av et tempel, det såkalte Før-Parthenon, som trolig ble påbegynt før perserkrigene og ødelagt under disse.
Beskrivelse
Det nåværende Parthenon måler 30×69 m og har 8×17 søyler. Ordenen er dorisk, men tempelet har visse joniske trekk, som en frise som løper rundt cellaens utside og fire joniske søyler som stod i et bakre rom, antagelig et skattkammer. Det var dette rommet som fra først av ble betegnet som Parthenon; senere gikk navnet over på hele tempelet. Resten av Parthenons indre bestod av en vanlig cella med doriske søyler i to etasjer stilt i hesteskoform. Her stod Feidias' 12 m høye Athene-statue i gull og elfenben.
Parthenons egenart skyldes i høy grad en rekke optiske finesser (hellinger og kurvaturer i de enkelte bygningselementer) som i mange tilfeller ikke kan registreres av øyet, men som er fastslått ved målinger. Disse kunne oppnås takket være et materiale (pentelisk marmor) som egnet seg godt til finere detaljarbeid, og et meget høyt håndverksnivå.
Også skulpturutsmykningen har en usedvanlig kvalitet. Den er utført av en rekke billedhuggere, antagelig etter originalutkast av Feidias selv. Utsmykningen består av 92 metoper med mytiske kampscener, cellafrisen, som viser det panatheneiske festopptog, og to gavler med friskulpturer. I øst var Athenes fødsel fremstilt, i vest Athenes og Poseidons kamp om Attika.
Historikk
I senantikken ble Parthenon kirke, og i den forbindelse synes østgavlens midtfelt å ha blitt ødelagt. Resten av tempelet fikk hard medfart ved en eksplosjon under venetianernes beleiring av Athen i 1687. Byen lå da under tyrkerne, som hadde innredet moské og kruttkammer i Parthenon. I 1801 fikk briten Lord Elgin (1766–1841) tillatelse av tyrkerne til å fjerne det meste av Parthenons skulpturer. De er nå i British Museum i London. Pga. luftforurensning, masseturisme og jordskjelv i begynnelsen av 1980-årene er det satt i gang omfattende restaureringer for å redde denne og Akropolis' øvrige bygninger.