Anatolij Rybakov

Rybakov ble født i Tsjernigov i Ukraina i en jødisk familie. Han flyttet i 1919 til Moskva, der han livnærte seg som transportarbeider. Han ble arrestert og satt i fangeleir i årene 1934–1937. Under andre verdenskrig var han stridsvognfører. Etter krigen ble han rehabilitert og arbeidet som forfatter.

Rybakov debuterte med en rekke barne- og ungdomsbøker. I 1960-årene skrev han romanen Arbats barn (Deti Arbata). Boken sirkulerte i samizdat, og kunne først komme ut under Gorbatsjov i 1987. Den ble da et symbol på perestrojka og glasnost-tiden. Arbats barn er et oppgjør med stalintiden og følger studenten Sasja Pankratov, en ung kommunist som faller i unåde, blir arrestert og sendt i forvisning til Sibir. I flere parallellhistorier skildres enkeltmenneskets vei med eller mot makten i de farlige tidlige 1930-årene.

Arbats barn var første bind i en tetralogi om stalintiden.

• Andre bind 1935 og de andre årene (Tridtsat pjatyj i drugije gody) ble utgitt 1988.
• Tredje bind Støv og aske (Prjakh i pepel) ble utgitt i 1990.
• Fjerde bind Angst (Strakh) ble utgitt i 1994.

Rybakov skrev også for film og TV-serier, og romantetralogien ble filmatisert (Arbats barn) for fjernsyn i 2005 (Andrej Epsjaj).

• Russlands litteratur
• Russlands historie