Alf-Inge Håland

Faktaboks

Alf-Inge Håland

Alf-Inge Rasdal Håland, kallenavn «Alfie»

født:
23. november 1972, Bryne
Alf-Inge Håland, far til stjerneskuddet Erling Braut Haaland, hadde en lang karriere i engelske proffklubber og på det norske landslaget. Her er han portrettert før EM-kvalifiseringskampen mot Albania 14. oktober 1998. Kampen, som ble spilt på Ullevaal stadion, endte 2–2.
/SCANPIX.

Alf-Inge Håland er en norsk tidligere fotballspiller, vanligvis midstopper eller høyreback, men spilte også mye på midtbanen som profesjonell i flere klubber i England. Håland var med i startoppstillingen i de to første kampene under VM i 1994 og er far til fotballspilleren Erling Braut Haaland.

Fakta

Spillestil

«Alfie» Håland var en rask, teknisk god og taklingssterk spiller med en oppofrende stil både offensivt og defensivt. Han ble gjerne omtalt som et «arbeidsjern» med sterk innsatsvilje. Han kunne også bekle en lederrolle på og utenfor banen, blant annet som kaptein på Manchester City og det norske U 21-landslaget.

Ungdomskarriere

Håland debuterte på Brynes A-lag bare 16 år gammel og spilte på G 17-landslaget i 1990. I 1991, bare 18 år gammel, kom Håland med på U 21-landslaget i kvalifiseringskampene til EM i fotball for u-landslag i 1992. EM-kvalifiseringen var også en del av kvalifiseringen til OL, der de fire beste lagene i selve EM-sluttspillet fikk automatisk plass i OL i Barcelona. I kvalifiseringen gjorde Norge en av sine beste U 21-landskamper gjennom tidene. Samme kveld som A-landslaget slo Italia 2–1 på Ullevaal, slo U 21-landslaget samme nasjon 6–0 i Stavanger. Norge ble til slutt nummer to i kvalifiseringsgruppen, bare to poeng bak Italia, men kun ett lag gikk videre til sluttspillet. Italia vant senere hele mesterskapet.

Fra mai 1992 var Håland kaptein på U 21-landslaget i 17 kamper, som endte med elleve seire, tre uavgjorte og tre tap.

Karriere i klubbfotball

I likhet med flere norske spillere på denne tiden kom han i engelske klubbers søkelys, og i 1992 skrev han kontrakt med Nottingham Forest, som befant seg i den nest øverste engelske divisjonen. Han måtte likevel vente over et år før han kunne komme til sin nye klubb, på grunn av at Norges forhandlinger om en EØS-avtale trakk ut i tid.

Håland kom til klubben i desember 1993 og debuterte for Nottingham Forest i februar 1994, som midtstopper. Han fikk bare tre kamper den første sesongen, men på den positive siden rykket Nottingham Forest opp til Premier League. I 1994–1995-sesongen gikk det bedre, og Håland var på banen i 20 av lagets kamper. Den neste sesongen, 1995–1996, ble omtrent som sesongen før med 17 kamper på banen. Hans definitive gjennombrudd kom i 1996–1997-sesongen, der han ble fast på laget, fikk en offensiv rolle på midtbanen, spilte 35 kamper og skåret seks mål.

Hans treårskontrakt gikk ut etter sesongen, og flere klubber, også italienske, var interessert i å signere Håland, men den ettertraktede nordmannen havnet i Leeds. 1997–1998-sesongen ble hans beste som Leeds-spiller med 32 kamper og sju mål. Den neste sesongen, 1998–1999, spilte han 29 kamper og skåret ett mål, mens han i sesongen 1999–2000 var på banen i 13 kamper.

I 2000 ble Håland løst fra kontrakten med Leeds, og Manchester City, som hadde rykket opp til Premier League, ønsket nordmannen i sine rekker. Partene underskrev en femårskontrakt. I Manchester City ble han umiddelbart lagets kaptein, og i den første sesongen, 2000–2001, spilte han 32 kamper og skåret tre mål.

Håland versus Keane

Mot slutten av sesongen, i april, skjedde en av de styggeste episodene i engelsk fotballhistorie. I et lokal-derby mellom Manchester United og Manchester City i april 2001, på stillingen 1–1 på Uniteds hjemmebane Old Trafford, ble Håland regelrett sparket ned av United-spilleren Roy Keane. Episoden har følgende forhistorie: I en duell mellom de to spillerne i en kamp mellom Leeds og Manchester United i 1997, lente en sint Håland seg over Keane og påsto at han filmet seg til frispark. Det viste seg imidlertid at Keanes skade var alvorlig, og han mistet resten av 1997–1998-sesongen. Da de to spillerne møttes i et Manchester-derby i april 2001, begge som kapteiner for hvert sitt lag, hadde Keane bestemt seg for å ta hevn. Mot slutten av kampen sparket han Håland rett ned, noe som endte nordmannens karriere. Etter dette spilte Håland bare 48 minutter klubbfotball på toppnivå.

Keane fikk fem kampers karantene for nedsparkingen. I ettertid har han i en biografi og flere intervjuer hevdet at han ikke angrer på det han gjorde.

Etter at den profesjonelle karrieren tok slutt, spilte Håland et halvt år for lokalklubben Rosseland.

Meritter i klubbfotball

I løpet av karrieren i England spilte Håland til sammen 187 seriekamper, 181 i Premier League, seks i Championship. Han scoret til sammen 18 mål, alle i Premier League. Med Nottingham Forest oppnådde han tredjeplass i Premier League i 1994–1995, niendeplass i 1995–1996 og 20. plass i 1996–1997. Med Leeds oppnådde han femteplass i 1997–1998, fjerdeplass i 1998–1999 og tredjeplass i 1999–2000. Sesongen 2000–2001, da han spilte for Manchester City og ble skadet, endte laget på 20. plass og nedrykk. Året etter, hans siste, var Håland kun på banen i tre kamper grunnet skaden. For klubben endte det med seier i Championship og direkte opprykk.

Karriere på landslaget

På A-landslaget debuterte Håland i en kamp mot Costa Rica i januar 1994 som endte 0–0. Senere samme år var han den største overraskelsen i Drillos VM-tropp til USA. I VM i 1994 spilte Håland de to første kampene, mot Mexico, der Norge vant 1–0, og mot Italia, der det ble 0–1-tap.

Hans beste sesong på landslaget var i 1996, da han spilte alle lagets sju kamper; Norge vant fem av dem, spilte én uavgjort og tapte én. Året etter vekslet han med Gunnar Halle om høyrebackplassen på landslaget, og spilte fra start i den historiske 4–2-seieren over Brasil på Ullevaal. Brasil hadde før det vært ubeseiret i 43 kamper, som er verdensrekord.

Håland spilte fire av de åtte VM-kvalifiseringskampene før VM i 1998 fra start og én som innbytter. Han spilte også flere av oppkjøringskampene før VM, blant annet i 3–3-kampen mot Frankrike i Paris og den siste kampen før VM mot Saudi-Arabia, der Norge vant 6–0 i Molde. Han var regnet som sikker i VM-troppen, men denne gangen ble overraskelsen den motsatte av den i 1994; Drillo vraket Håland til fordel for Vegard Heggem.

Håland var tilbake på landslaget samme høst og fikk deretter noen kamper under Nils Johan Semb i EM-kvalifiseringen før mesterskapet i 2000. Han avsluttet landslagskarrieren i en kamp mot Bulgaria i 2001.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg