Leeds United

Leeds Uniteds kaptein Billy Bremner holder ligacuptrofeet i 1968, etter at Leeds slo Arsenal 1-0. Bremner blir båret av lagkameratene (fra venstre) Johnny Giles, keeper Gary Sprake, Jack Charlton og Norman Hunter.
Leeds United, 1968
Av /Scanpix.

Leeds United er en engelsk fotballklubb, stiftet i 1919, som blant annet har vunnet tre engelske seriemesterskap, ett FA-cupmesterskap og ett ligacupmesterskap.

Faktaboks

uttale:
li:dz junˈaitid

Fakta

  • Hjemmebane: Elland Road
  • Tilskuerkapasitet: 37 890 tilskuere
  • Drakt: Hvit trøye og bukse

Leeds spiller i Premier League i sesongen 2020/2021.

Meritter

Leeds ble ligamester i 1968/1969, 1973/1974 og 1991/1992, ligacupmester i 1968 og FA-cupmester i 1972. Klubben vant også den europeiske Messebycupen i 1968 og 1971. I 1975 spilte klubben finale i den gjeveste europacupen, Serievinnercupen, men tapte 0–2 for Bayern München.

Historie

Leeds spilte for første gang i Englands øverste divisjon i 1924, og med unntak av to sesonger, holdt de seg på øverste nivå til og med sesongen 1946/1947. Beste plassering var en femteplass i sesongen 1929/1930.

I 1930-årene plasserte klubben seg stort sett på nedre halvdel av tabellen, og i 1940/1941-sesongen lå laget på sisteplass i serien, da den ble avbrutt etter tre kamper grunnet andre verdenskrig.

Bedre gikk det ikke i den første sesongen etter krigen, 1946/1947, da laget ble desidert sist med bare 18 poeng på 42 kamper og rykket ned.

Fra sesongen 1947/1948 til og med sesongen 1955/1956 spilte Leeds på nest øverste nivå, for deretter å spille på øverste nivå i fire sesonger, igjen med plasseringer på nedre del av tabellen. En av de største legendene i Leeds i denne epoken var John Charles, som scoret 150 mål på 297 kamper for klubben. Charles gikk etter dette til Juventus og ble kåret til årets spiller i Italia i 1958.

Etter nedrykk i 1960 gikk det fire år før laget igjen rykket opp til førstedivisjon; denne gangen med stor suksess. I de to første sesongene, 1964/1965 og 1965/1966, ble klubben nummer to i serien, slått av henholdsvis Manchester United og Liverpool. De to neste sesongene tok klubben to fjerdeplasser i serien og vant den europeiske Messebycupen i 1968, før den klatret helt til topps i den engelske serien i 1968/1969-sesongen.

De sentrale spillerne for å sikre seriemesterskapet var midtstopperen Jackie Charlton og midtbanespillerne Johnny Giles og Billy Bremner. Leeds scoret ikke all verden av mål, 66 på 42 kamper, og toppscoreren, Mick Jones, endte helt nede på 18. plass på toppscorerlisten med 15 mål. Det var lagmoralen og fellesskapet med spillere over gjennomsnittet som skaffet Leeds seriemesterskapet, blant annet også med sterk defensiv organisering; bare 26 innslupne mål i løpet av sesongen. Treneren, Don Revie, som trente laget fra 1961 til 1974, skal også ha sin del av æren for at Leeds ble best i England, og suksessen blir kalt Leeds' gullalder, «Leeds' Glory Years».

I 1971 vant klubben igjen Messebycupen, i 1972 den engelske ligacupen og i 1973/1974-sesongen gikk den på nytt til topps i engelsk serie, fremdeles med Giles og Bremner på sentral midtbane. Mick Jones ble igjen lagets toppscorer med 14 mål, en tiendeplass på toppscorerlisten, men som eneste lag i serien, scoret hele fire spillere ti mål eller flere. I tillegg til Jones' 14 mål, scoret Allan Clarke 13, Peter Lorimer 12 og Billy Bremner 10. Jevnheten var igjen en viktig faktor for at laget tok gull. Laget scoret akkurat like mange mål som i gullsesongen 1968/1969, 66, men denne gangen slapp de inn fem flere mål, 31 mål på 42 kamper. Etter sesongen forsvant treneren Don Revie ut og ble landslagstrener for England fra 1974 til 1977, men måtte gå etter at at England verken kvalifiserte seg til EM i 1976 eller VM i 1978.

Fra 1974 gikk det igjen nedover med Leeds, fram til 1981 fikk laget topp ti-plasseringer med unntak av 1980, da laget endte som nummer 11, og i 1982 rykket de ned til andredivisjon, der laget holdt seg til 1990, før det igjen rykket opp og tok en oppløftende fjerdeplass i førstedivisjon i 1990/1991-sesongen. Året etter gikk Leeds igjen til topps i den øverste divisjonen og vant lagets siste seriegull til nå, med midtbanegeneralen Gordon Strachan som drivkraft i laget. Heller ikke denne gangen var målforskjellen all verden, 74 mål og akkurat halvparten baklengs, 37.

Leeds holdt seg i toppen i Premier League, vanligvis blant de fire–fem beste klubbene inntil laget fikk store økonomiske problemer og rykket ned i 2004. Påfølgende spillersalg gjorde at klubben rykket ned til nivå tre i 2007. I 2010/2011 var klubben tilbake i Championship, hvor de spilte til og med 2019/2020-sesongen. Etter å ha vunnet Championship ti poeng foran West Bromwich i 2020 er Leeds tilbake i Premier League fra sesongen 2020–2021.

Den skandinaviske supporterklubben

Som følge av Leeds' suksess ble det i 1980 startet en skandinavisk supporterklubb for klubben, som i 2020 hadde 6000 medlemmer.

Kjente spillere

Blant de meste kjente spillerne er Jackie Charlton (verdensmester i 1966), Billy Bremner, Peter Lorimer, Gordon Strachan, Eric Cantona, Rio Ferdinand, Tomas Brolin og Ian Rush, de to siste med få kamper på tampen av karrieren.

Nordmennene Gunnar Halle, Alf-Inge Håland, Frank Strandli, Tommy Knarvik, Eirik Bakke og Tore André Flo har alle spilt for klubben.

Leeds-spilleren Thomas Morris Mitchell fikk sommerjobb som norsk landslagstrener fra 1929 til 1931 og var en viktig årsak til at Norge ble nordisk mester i fireårsserien fra 1929 til 1932.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev ole André Sårheim

Frank Strandli,Tore André Flo,Eric Cantona, Gordon Strachan,Rio Ferdinand,Robbie Keane,Lee Bowyer..

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg