Abdelwahab Meddeb

Meddeb legger selv vekt på at han som tenker og forfatter har det han kaller «en dobbelt avstamning», han er både franskmann og araber. Derfor har det vært viktig for ham å forene europeiske og arabiske impulser i det han skriver. Bøkene hans viser at han også har inngående kjennskap til eldre kinesisk og japansk litteratur. Men han var særlig opptatt av den retning innenfor islam som kalles sufismen. Selv om han avviste alle former for ytterliggående islamisme, var han ikke opptatt av å modernisere islam, men å vise at islam i sitt opphav er fritt for fanatisme. Han la også vekt på slektskapet mellom islam og kristendom. Blant annet hadde Frans av Assisi stor betydning for ham.

Meddeb har ofte samarbeidet med andre forfattere, både fra sitt eget land, som Albert Memmi, og fra Frankrike, som André Glucksmann. Forfatterskapet hans er preget av stort mangfold, både når det gjelder tematikk og uttrykksformer. Ofte har han sammenliknet eldre forfattere fra Europa og den arabiske verden for å dokumentere sammenhengene han mener finnes mellom vestlig og islamsk kultur.

Meddebs skjønnlitterære forfatterskap omfatter særlig romaner og lyriske verker. Romanen Talismano (1979) skildrer en reise inn i Tunisia i nåtid og fortid. Skildringen av byene, og i første rekke av byen Tunis, forener realisme og stor fantasi. Men det som skildres er også en reise i språket og en utforsking av skriftens muligheter. Med sitt inngående kjennskap til arabisk diktning fikk Meddeb en spesiell forståelse av den betydning skriveprosessen som fysisk fenomen har for dikterens arbeid.

Aya dans les villes (1999, «Aya i byene») tar opp mange av de samme motivene som Talismano, men nå er det en kvinne som følger dikteren når han må finne veien gjennom byene. Kvinneskikkelsen Aya er beslektet med Beatrice hos Dante Alighieri, men for Meddeb er det viktig at også den islamske mystikken lærer at kvinner med spesiell innsikt kan ha som oppgave å lede menneskene gjennom livets kaos. Også Matière des oiseaux (2001, «Fuglenes stoff») tar opp liknende motiver, men her må Aya og dikteren finne veien gjennom storbyer utenfor den arabiske verden, som Paris og New York.

Blant Meddebs mange essayer og teoretiske skrifter kan man nevne La maladie de l'Islam (2002), der han omtaler den religiøse fundamentalismen som «Islams sykdom». Blant essayene han skrev mot slutten av sitt liv er L'Islam entre civilisation et barbarie (2008, «Islam mellom sivilisasjon og barbari») og Printemps de Tunis, la métamorphose de l'historie (2011, «Vår i Tunis, historiens forvandling»), om de endringene i samfunnet og i menneskenes tenkesett som han mente skjedde under den arabiske våren i 2011.

Sammen med den jødisk forskeren, Benjamin Stora, har Meddeb redigert et stort verk med tittelen Histoire des relations entre juifs et musulmans des origines à nos jours (2011, «Historien om forbindelsene mellom jøder og muslimer fra opprinnelsen til våre dager»). Her har de samlet bidrag fra over hundre forfattere og forskere som kaster lys over samhørigheten og konfliktene mellom jøder og muslimer. De drøfter også mulighetene for å redusere konfliktnivået både mellom de to religionene og mellom Israel og den arabiske verden.

Flere av Meddebs bøker finnes i engelsk oversettelse. En engelsk utgave av verket om forholdet mellom jøder og muslimer kom ut i 2013. Meddeb fikk flere priser for sitt forfatterskap, både i Frankrike og i den arabiske verden.

• Tunisias franskspråklige litteratur