Kart som viser Den baltiske issjøen helt på slutten, da den var på det største. Elveutløpet var gjennom det nåværende Øresund. Innlandsisen over Skandinavia er vist litt skjemataisk, med hvitt. Det var denne brekappen som sperret for havet i Mellom-Sverige og derved demmet Issjøen.
Østersjøen har vært gjennom fire faser etter siste istid. Først var den en oppdemmet innsjø, så en havbukt med saltvann. Så var den igjen en oppdemmet innsjø med ferskvann, før havet trengte inn og etter hvert skapte Østersjøen slik den er i dag.
Hver av disse fasene har egne navn: Den baltiske issjøen, Yoldiahavet, Ancylussjøen og Littorinahavet.
Den baltiske issjøen ble dannet da brekappen etter siste istid smeltet tilbake fra den sørlige delen av Østersjøen for 16 000–11 600 år siden. Sjøen økte i utstrekning etter hvert som innlandsisen smeltet og trakk seg tilbake mot nord.
Utløpet gikk i en elv mot havet gjennom det som i dag er Øresund. Da brefronten hadde smeltet tilbake til nordspissen av fjellet Billingen ved Vänern, ble innsjøen tappet. Den lå da 25 meter høyere enn datidens havnivå. Landet var nedtrykket etter tyngden av isbreen, så havnivået var om lag 130 meter høyere ved Billingen enn det er i dag. Tappingen skjedde derfor i løpet av bare to år.
Kart som viser en tidlig fase av Yoldiahavet. Etter hvert som fronten av innlandsisen over Skandinavia smeltet nordover, ble Yoldiahavet større, mens utløpet ble grunnere på grunn av landhevningen. Legg merke til at det er tørt land fra Danmark til Sverige. Forbindelsen til havet var over Mellom-Sverige.
Etter tappingen fikk Østersjøen forbindelse til havet gjennom Vänern og midtre Sverige, mens Øresund var tørt. Denne fasen av Østersjøen kalles Yoldiahavet.
Dette var egentlig en havbukt, som i en periode mot slutten av istiden strakte seg fra Kattegat, opp forbi Gøteborg til Vänern, og så gjennom Mellom-Sverige inn i Østersjøen.
Yoldiahavet eksisterte bare i 900 år, fra 11 600 til 10 700 år siden. Det ble aldri så salt som havet. Det var egentlig ei brakkvannsbukt. Etter hvert som landhevingen gjorde forbindelsen til havet grunnere, ble Yoldiahavet nesten helt ferskt.
Klimaet var fortsatt kaldt. Brefronten av innlandsisen lå ut i Yoldiahavet, så det var mye isfjell, og havet var antagelig frosset hver vinter.
Ancylussjøen ble dannet da utløpet av Yoldiahavet ble hevet over havnivå. Den hadde først elveutløp gjennom Mellom-Sverige. Den skrå landhevingen førte imidlertid til at dette utløpet ble tørt. Et nytt utløp, kalt Danaelven, ble da etablert gjennom Storebælt i Danmark og ut i Kattegat.
Ancylussjøen eksisterte bare i ca. 500 år, fra 10 700 til 10 200 år siden. Da hadde havnivåstigningen nådd opp til passpunktet i Storebælt og havvann trengte inn gjennom Danaelven til Østersjøen.
Littorinahavet oppstod da havet trengte inn i Anculyssjøen for ca. 10 200 år siden. Verdenshavene steg fordi isbreene på land smeltet.
Littorinahavets forbindelse til havet, som først var gjennom Storebælt, var så grunn og trang at det kom lite saltvann inn før det globale havnivået hadde steget nok til å oversvømme Øresund.
Havnivået i dette området var på det høyeste for 6000–7000 år siden. Da sto det i Blekinge, helt sør i Sverige, og var ca 8 m høyere enn i dag. Senere har landheving gjort at strandlinjen sakte og jevnt har forflyttet seg ned til dagens nivå og forbindelsen til havet er blitt grunnere.
Overgangen til dagens Østersjøen var jevn, med mindre og mindre salt i vannet.
Det er ingen prinsipiell forskjell på Littorinahavet og dagens Østersjøen, men saltholdigheten er blitt lavere. Det er vanlig å sette en grense for ca. 6000 år siden. I nord blir Østersjøen stadig smalere og grunnere fordi landhevingen etter istiden der fremdeles er 1 meter per 100 år. I det sørligste Sverige er landhevingen praktisk talt avsluttet, og der stiger nivået i Østersjøen med et par millimeter per år på grunn av den globale havnivåstigningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.