enhet for bue (buesekund) eller vinkel (vinkelsekund), symbol ʹʹ, og for tid (tidssekund), symbol s, den annen seksagesimale (60-delte) forminskelsesgrad av henholdsvis grad og time, dvs. 1/3600 av henholdsvis grad og time. Inndelingen stammer fra babylonerne; jfr. babylonsk matematikk.
Tidsenheten sekund er en av grunnenhetene i SI og er nå definert slik: Et sekund er 9 192 631 770 perioder av den stråling som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene i grunntilstanden for cesiumatomet 133Cs.
Helt frem til det 20. århundre var sekund definert som 1/3600 time, og time som ½4 døgn, og for å få en nøyaktigere definisjon ble et midlere soldøgn innført. Men også dette var upresist, og i 1956 ble sekundet fastsatt til 1/31556925,9747 av det tropiske år kl. 12 GMT, 0. januar 1900, efemeridetid, dvs. da år 1900 begynte ved datolinjen. I 1967 vedtok Generalkonferansen for mål og vekt den nåværende definisjonen.
Mens den astronomiske bestemmelsen av sekundets lengde kunne fastsettes med en nøyaktighet på ca. 10–9, kan den med atomur måles med en nøyaktighet nær 10–14. For å få overensstemmelse mellom klokkeslett målt med atomur og døgnets lengde, må fra tid til annen klokkeslett reguleres med et sekund, på samme måte som årets lengde ved skuddår reguleres med en dag.