partået klovdyrslekt i oksefamilien. Fra geitene, som de står meget nær, skiller de seg ut ved sine tverr-riflede, trekantede og mer eller mindre tett spiralsnodde horn, som hos hunnene er mindre enn hos hannene, eller de kan mangle. Sauebukken har heller ikke geitebukkens skjegg og ramme lukt. Alle villsauer hører hjemme på den nordlige halvkule.
I Europa finnes bare én vill saueart: muflon (Ovis musimon) på Korsika og Sardinia; den er også den minste nålevende villsau. Andre villsau-arter er vestasiatisk muflon (Ovis orientalis), fra det sørvestlige Asia, med underarten urial eller steppesau (Ovis orientalis vignei), som foruten ved Kaspiske hav også finnes på høyslettene i Tibet; argalisauen (Ovis ammon), som likeledes lever i Tibets og Mellom-Asias høyfjell, og som er den største av alle nålevende villsauer; og den nordamerikanske tykkhornsauen (Ovis canadensis), som har vært særlig sterkt beskattet av jegere og derfor på det nærmeste er utryddet utenfor de utilgjengeligste strøk i Rocky Mountains. I Nord-Amerika finnes også tynnhornsau (Ovis dalli). Snøsau (Ovis nivicola) lever i det nordøstlige Sibir. Mankesauen (Ammotragus lervia), fra Atlasfjellene, og blåsau, også kalt bharal eller nahor (Pseudois nayaur), fra fjellstrøkene i India, Tibet og Mongolia, danner overgangsformer mellom sauer og geiter og lar seg ikke pare med noen av disse slektene.