varer som nyttes som grunnlag for industriell produksjon. Man tenker vanligvis på de internasjonale stapelartikler fra jordbruk, bergverk m.m. Prisene på disse kan svinge sterkt med forsyningssituasjonen, og de er gjenstand for stor oppmerksomhet. Prisene registreres ved børsomsetningen.
Råvareavtaler
Den internasjonale handel med råvarer har siden den annen verdenskrig stadig vært gjenstand for forhandlinger i FNs organer og i private sammenslutninger. Frem til midten av 1970-årene ble det inngått råvareavtaler om bl.a. hvete, kaffe, kakao, sukker og tinn.
Fra midten av 1970-årene har forhandlinger om slike avtaler særlig foregått innenfor rammene av UNCTAD, FNs konferanse for handel og utvikling. Planene om omfattende råvareavtaler ble bare i liten grad satt ut i livet. Se kartell (internasjonale karteller).
I 1980 ble det imidlertid utarbeidet en avtale om et felles råvarefond, som trådte i virksomhet 1989. Dette fondet, Common Fund for Commodities, med 106 medlemsland (2006) og hovedsete i Amsterdam, finansierer bl.a. «støtputelagre» (buffer stocks) og internasjonalt samordnede nasjonale lagre, for å stabilisere prisene på visse råvarer. Fondet finansierer også langsiktig utvikling av effektive råvareavtaler.