kontingent (filosofi)

Et kontingent saksforhold er et saksforhold som hverken er et nødvendig saksforhold eller et umulig saksforhold. En annen måte å si det på er som følger: Et kontingent saksforhold er hverken nødvendigvis tilfelle eller nødvendigvis ikke tilfelle. Begrepet om det kontingente, sammen med begrepene om dets motsetninger, det nødvendige og det umulige, er sentrale innenfor filosofi, spesielt i disipliner som metafysikk, ontologi, og logikk.

Det saksforhold at Galdhøpiggen er Norges høyeste fjell er et eksempel på et kontingent saksforhold. Siden det faktisk er tilfelle, så er det ikke nødvendigvis ikke tilfelle. Med andre ord: Det er ikke umulig for Galdhøpiggen å være Norges høyeste fjell. Videre: Det er et saksforhold som kunne ha vært annerledes. Geologiske prosesser kunne ha ført til at et annet fjell var Norges høyeste. Det er altså ikke et nødvendig saksforhold.

Man kan også snakke om kontingente utsagn. Det viser da til utsagn som hverken er nødvendig sanne eller nødvendig usanne (altså umulig sanne). At staten Norge er et monarki i 2022 er slik et kontingent utsagn. Eksempler på utsagn som ikke er kontingente er «2+2=4» (det kunne ikke ha vært usant) og «Galdhøpiggen er høyere enn seg selv» (det kunne ikke ha vært sant).

Ordet «tilfeldig» har av og til blitt brukt for å uttrykke at noe er kontingent, men det er egnet til å skape misforståelser. Når middelalderfilosofen William Ockham understrekte at den skapte verden er kontingent, betonte han dens fullstendige avhengighet av Guds vilje: Gud kunne ha skapt en helt annen verden enn den han faktisk har skapt, og han hadde ikke behøvd å skape noen verden i det hele tatt. Like fullt anser ikke Ockham at det er blott tilfeldig at den skapte verden finnes, og er som den er.

I nyere filosofi har det vært vanlig å anse at alle, eller de fleste, naturlover er kontingente. For eksempel, selv om gravitasjonskraften mellom to legemer, i henhold til gravitasjonsloven, avtar med kvadratet av avstanden mellom dem, så kunne det har vært slik at den avtok med (la oss si) tredje potens av avstanden. Om lovene er kontingente, vil det i så fall medføre at de enkelte saksforhold som forklares av disse lovene også er det. Filosofen Immanuel Kant argumenterte dog for at enkelte grunnleggende prinsipper for naturen, slik som at hendelser har årsaker, ikke er kontingente, men nødvendig sanne.

Et mye omdiskutert spørsmål i språkfilosofi, logikk og metafysikk i perioden etter 1940 er hvorvidt utsagn om (numerisk) identitet er kontingente. Det kan virke opplagt at noen slike utsagn er kontingente. For eksempel framstår «Statsministeren i Norge i 2020 er (den samme som) Erna Solberg» som kontingent, siden en annen jo kunne ha blitt valgt. Det har likevel vært argumentert for at andre slike utsagn, som for eksempel «Aftenstjernen er den samme som Venus» eller «Vann er det samme som H20» ikke er kontingente, men nødvendig sanne. Spørsmålet har tette forbindelser med språkfilosofi, især med slike spørsmål som hvordan egennavn og bestemte beskrivelser fungerer. Spørsmålet har stått sentralt for filosofer som Quine, Kripke med flere.