Kapasitetsfaktor er et nøkkeltall som brukes om et kraftverk for å angi hvor stor del av kraftverkets teoretiske produksjonspotensial som i praksis blir utnyttet over en tidsperiode. Den beregnes som forholdet mellom oppnådd produksjon og den produksjonen kraftverket ville ha oppnådd med konstant full ytelse gjennom perioden. Perioden regnes normalt som ett år eller hele kraftverkets levetid. Et mål på i hvor stor grad et kraftverks produksjonspotensial blir utnyttet kan også angis med brukstid.
For et kraftverk med maksimal ytelse P, angitt i megawatt (MW), og en årlig produksjon på E, angitt i megawattimer (MWh), vil kapasitetsfaktoren være:
\(\begin{equation} \text{kapasitetsfaktor} = \frac{E[MW\times \text{timer}]}{P[MW]\times (365\,\text{dager})\times (24\, \text{timer}/\text{dag})} \times 100\%\end{equation}\)
Eksempel: Årsproduksjonen til et kraftverk som har en ytelse på 1 megawatt (MW) og en kapasitetsfaktor på 30 prosent, er: 1 MW × 0,3 × 24 × 365 timer = 2628 megawattimer (MWh).
En rekke faktorer bidrar til at kraftverket normalt har en kapasitetsfaktor som er mindre enn 100 prosent. For det første er kraftverket ikke alltid tilgjengelig for drift, noe som skyldes krav til vedlikehold, feil ved anlegget med videre. Kraftverkets tilgjengelighet angis med en tilgjengelighetsfaktor, som alltid vil være lik eller større enn kapasitetsfaktoren.
For ulike typer kraftverk kan det være gjennomgående store forskjeller i kapasitetsfaktoren, avhengig av en rekke faktorer. For kraftverk som skal levere grunnlast, er det et mål at kapasitetsfaktoren skal være så høy som mulig. For andre kraftverk er ikke det viktig. Det gjelder for eksempel kraftverk som er konstruert med tanke på levering av topplast, regulerkraft eller at det fungerer som en reservekapasitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.