balansekraft

Balansekraft, hurtig tilgjengelig effektkapasitet for å utjevne avvik som kan oppstå mellom kraftproduksjon og forbruk, se også regulerkraft. Ved forbruksendringer må denne utjevningen skje nærmest momentant så det ikke oppstår uregelmessigheter i elnettet i form av spennings- eller frekvensavvik.

Forbruket av elektrisk energi varierer mye i løpet av et døgn og kraftproduksjonen må til enhver tid tilpasses et forbruk som tidvis endrer seg raskt. Mange kraftverk er imidlertid konstruert slik at produksjonen bare kan økes langsomt. Det gjelder i særlig grad varmekraftverk og kjernekraftverk. Dertil er det i de senere årene faset inn ny kraftproduksjon basert på til dels uforutsigbare energikilder, som solenergi og vindenergi. Både forbruk og produksjon vil da, i løpet av et døgn, gjennomgå store forandringer som ikke kan planlegges på forhånd. Dette skaper en uforutsigbarhet i produksjonssystemet og et behov for raskt tilgjengelig reserveeffekt.

I det norske elnettet løses dette relativt enkelt ved å utnytte de egenskapene som er innebygd i vannkraftverk. Et vannkraftverk kan raskt både redusere og øke produksjonen, og nødvendig reservekapasitet kan uten store merkostnader legges inn i kraftverkene. I andre land, hvor produksjonssystemet er dominert av varmekraft, må det iverksettes egne tiltak for å sørge for nødvendig balansekraft. Der forholdene ligger til rette for det kan det for eksempel bygges pumpekraftverk og fylle opp vannmagasinene i lavlastperioder. Balansekraft kan da produseres når forbruket øker i topplastperioder. Det er også mulig å bygge reservekapasitet i form av et varmekraftverk som går kontinuerlig på «tomgang» hvorved det opprettes en såkalt roterende reserve (engelsk: spinning reserve) som på kort varsel kan utnyttes til produksjon av balansekraft, men dette anses som en svært kostbar løsning. Kjøp av balansekraft, for eksempel fra det norske vannkraftsystemet, er derfor et aktuelt alternativ for mange europeiske land der varmekraft og etter hvert også vindkraft og solkraft er den dominerende form for kraftproduksjon.

I land som for eksempel Tyskland, som er ledende i Europa på variable fornybare energikilder som vind og sol, og som har en relativt liten andel vannkraft, har man begynt å se seg om etter andre metoder for rask effektoppdekking, blant annet store oppladbare batterier.

Ved elvekraftverket Dörverden i Niedersachsen har norske Statkraft bygget et litium-ion-batteri med en ytelse på 3 MW. Slike batterianlegg har en reaksjonshastighet (oppstarthastighet) på ned til ett sekund. En annen stor fordel med slike batteribaserte anlegg er at de ikke er bundet til et bestemt geografisk område, men kan flyttes dit behovet melder seg.

Begrepet balansekraft brukes også om såkalt negativ reserve i en situasjon der forbruket går ned og det er behov for en rask reduksjon av kraftproduksjonen. Selv om produksjonen fra vind- og solkraftverk ikke kan bidra til en økning av produksjonen kan de enkelt brukes til å skru ned den samlede produksjonen, for å tilpasse produksjonen til forbruket.