innhold av edelt metall. De edle metaller, gull og sølv, er for bløte til i ren tilstand å anvendes til bruksgjenstander, smykker, mynter osv. Derfor blir de legert (tilsatt et annet metall, for sølv som regel kobber, for gull som regel sølv og kobber). Finheten er denne legeringens «gehalt» (innhold) av rent (fint) gull eller sølv. Tidligere ble 1 mark gull delt i 24 karat og 1 mark sølv i 16 lodd, og finheten av en legering av f.eks. 14 deler gull og 10 deler kobber ble betegnet som 14 karats gull, en blanding av 14 deler sølv og 2 deler kobber som 14-lødig sølv. Etter at desimalsystemet ble innført for mål og vekt, regnes finheten i tusendeler.
Finhet har ofte vært fastsatt ved lov, og gullsmedene har for kontrollens skyld vært forpliktet til å stemple sine arbeider. Slik stemplingsplikt kjennes i Frankrike fra begynnelsen av 1200-tallet. I Norge ble den påbudt 1384, i Danmark 1491. Den lovbestemte finheten har til forskjellige tider vært noe forskjellig. Ifølge laugsartiklene for Oslos gullsmeder av 1718 skulle sølvet være 13½-lødig. Ifølge lov av 1845 skulle gull, når det veide tre lodd eller mer, holde 18 karat; når det var av mindre vekt, 14 karat. Ved lov 6. juni 1891 er det tillatt å forarbeide og forhandle gull og sølv av en hvilken som helst finhet; men skal man ved stempling angi finheten på arbeidet, må det inneholde minst 585 tusendeler rent gull eller 830 tusendeler rent sølv.
Edelmetallkontrollen fører tilsyn med at edelmetallvarer er korrekt stemplet og at gehaltene er i samsvar med den påstemplede finheten. Edelmetallkontrollen har et eget stempel, Norges løve i en rund ring, og kan etter ønske stemple varer etter at finheten er kontrollert.