handling eller undersøkelse som foretas for å oppdage noe ukjent eller få bekreftet en antagelse. Den eksperimentelle metode i naturvitenskapen består i å skaffe seg opplysninger om naturen ved å studere en hendelse under enkle, utvalgte og nøyaktig konstaterte forsøksbetingelser, i stedet for å støtte seg på iakttagelse av fenomenene slik de forekommer i naturen, eller å trekke teoretiske slutninger (deduksjoner) fra kjente eller antatte naturlover.
Den eksperimentelle metode føres i fysikken tilbake til Roger Bacon på 1200-tallet, men det er Galileo Galilei (1564–1642) som regnes som den egentlige grunnlegger av metoden, som nå er grunnlaget for de fleste grener av moderne naturvitenskap. Eksperimenter brukes også stadig mer i psykologi og samfunnsvitenskap.