Vinterdepresjon, betegnelse på psykisk ubehag i vintermånedene, lansert av den amerikanske psykiateren Norman Rosenthal i 1984. Teorien om vinterdepresjon er kontroversiell. Ifølge Rosenthals teori forekommer tilbakevendende depresjon i vintermånedene som et klinisk signifikant problem i befolkningen; den er forårsaket av variasjoner i dagslys, og er dermed økende med økende breddegrad. Med andre ord burde problemet være mer utbredt jo nærmere polene man befinner seg. Videre hevder Rosenthal at vinterdepresjon kjennetegnes ved såkalte atypiske depressive symptomer som hypersomni, det vil si at man sover mye mer enn vanlig (i motsetning til søvnløshet), og overspising (i motsetning til mangel på appetitt).

En rekke studier av vinterdepresjon er gjort i USA og Europa, og resultatene er ikke-konklusive, både hva angår fenomenet vinterdepresjon, og av økende vinterproblemer med økende breddegrad. Norge, og ikke minst Nord-Norge, er et naturlig laboratorium for studier av sesongvariasjon, da vi er et av de få industrialiserte land med en forholdsvis stor andel av befolkningen fastboende nord for polarsirkelen. Store befolkningsbaserte studier er foretatt, og det er ikke funnet belegg for at forekomsten av depresjon er større om vinteren enn til andre årstider, ei heller at depresjon om vinteren er mer utbredt i Nord-Norge. Det man imidlertid finner er at søvnløshet (og ikke hypersomni, slik Rosenthal hevder) og tretthet er et forholdsvis utbredt problem knyttet til mangelen på dagslys i mørketiden, uten at det dermed leder til at folk blir sykelig nedstemte. For de som er plaget med søvnløshet i mørketiden, kan spesielle dagslyslamper være til hjelp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.