Ivan Pavlov, russisk fysiolog, som er mest kjent for sine eksperimenter med de såkalte Pavlovs hunder. Han fikk Nobelprisen i fysiologi/medisin i 1904 og ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1911.

Pavlov fikk sin doktorgrad i medisin i 1883 og ble i 1890 professor i farmakologi i St. Petersburg. Syv år etter ble han professor i fysiologi samme sted.

Pavlov utviklet en ny operasjonsteknikk til å studere fordøyelsesprosessen hos dyr. Han studerte først særlig bukspyttkjertelens nerver og funksjon, senere magesaftsekresjonen. Det var disse arbeidene han fikk nobelprisen for.

Med utgangspunktet i sine banebrytende studier av fordøyelsen kom Pavlov til å granske spyttsekresjonen og vilkårene for denne.

Ved systematiske eksperimenter på hunder fant han at spytt ikke bare ble utskilt ved direkte stimulering, som for eksempel synet og lukten av mat. Andre stimuli, for eksempel lyden av en klokke, som var til stede samtidig som eller umiddelbart før hunden fikk mat, ble etter hvert i stand til å fremkalle spyttsekresjon.

Dette kalte han «psykisk sekresjon», senere betinget refleks. I dag kalles læringsformen klassisk betinging.

Gjennom eksperimenter med innlærte reflekser utviklet Pavlov teorier om sentralnervesystemets funksjoner. Klassisk betinging ansees i dag som et grunnprinsipp i dyrs og menneskers læring.

Hans metoder, resultater og teorier ble av avgjørende betydning for den såkalte objektive psykologi, slik den ble utformet gjennom refleksologien i Sovjetunionen og behaviorismen i USA.

Av Pavlovs bøker kan nevnes Lectures on Conditioned Reflexes, som ble utgitt i 1928.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.