samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i foretakets eiendom (borett). Et borettslag er en selvstendig juridisk enhet og eies av de som er andelseiere i borettslaget. I Norge er det ca. 4200 borettslag (2004).
Andelseier i borettslag blir man ved å yte et innskudd, andelsinnskuddet. Andelseier har ikke personlig ansvar for lagets forpliktelser, og svarer for lagets gjeld bare med sitt andelsinnskudd. Ved siden av andelsinnskuddet ytes det som regel et lån fra andelshaver til borettslaget. Dette lånet, borettsinnskuddet, representerer sammen med andelsinnskuddet andelshaverens bidrag til finansieringen av byggeprosjektet. Borettsinnskuddet sikres ved pant i lagets faste eiendom med prioritet etter byggelån og faste lån.
Et borettslag kan være tilknyttet et boligbyggelag ved at det ved fullførelse av et byggeprosjekt stiftes et borettslag som består av de medlemmer som får leilighet i det ferdige byggeprosjektet. Borettslaget blir formell og reell eier av husene, men det etableres vanligvis samtidig en kontrakt hvorved boligbyggelaget innsettes som forretningsfører. Et borettslag kan også være frittstående, dvs. ikke knyttet til et boligbyggelag.
Lovgivning
Burettslagslova (lov om burettslag av 6. juni 2003 nr. 39) trådte i kraft 15. august 2005 og erstattet da lov om borettslag av 4. feb. 1960. I den nye borettslagsloven er reglene om borettslag i stor grad blitt samordnet med reglene om eierseksjoner (selveierboliger); viktige forskjeller mellom de to eieformene er at borettslag fortsatt er eier av eiendommen og dermed kan stille denne som sikkerhet for fellesgjeld, andelseierne i et borettslag har fortsatt ikke ansvar for lagets kreditorer og borettslagsformen vil fortsatt i større grad være basert på at andelseierne skal bruke boligen selv.
Den nye borettslagloven regulerer selv andelseiernes bruksrett til en bolig, og husleieloven vil derfor ikke lenger gjelde i borettslag. Dette innebærer at bruksretten til en bolig ikke lenger regnes som en leierett, men som en selvstendig bruksrett. Andelseierne som har bodd i boligen i minst ett av de to siste årene, får rett til å overlate bruken av (leie ut) boligen til andre i inntil tre år (§ 5–3). Uten tidsbegrensning kan andelseieren dessuten overlate bruken av boligen til nærstående personer. Forkjøpsretten gjelder fortsatt, men både styret i et borettslag og boligbyggelaget har fått en kortere frist på å avklare forkjøpsretten. Det er også innført et forbud mot diskriminering på grunnlag av trostilhørighet, hudfarge, språkkunnskaper, etnisk tilhørighet m.m., som gjelder fra 1. januar 2004, jfr. burettslagslova § 1–5.
Nytt er det også at andeler og rettigheter i et borettslag skal registreres i et borettsregister (jfr. den nye lovens kap. 6 Rettsregistrering), slik at det blir lett å finne frem til pant, overføringer m.m. i andelene. Som for eierseksjoner skal dessuten boligoppføringsloven og avhendingsloven gjelde for avtaler mellom utbygger/selger og andelshaver.
Den nye borettslagsloven har omfattende overgangsregler som skal sørge for at eksisterende borettslag skal kunne fortsette sin virksomhet omtrent som før etter den nye loven.
Historikk
I likhet med boligbyggelag har borettslag sin opprinnelse i boligkooperasjonen og er et sentralt element i denne. Med den tyngde som boligkooperasjonen etter hvert fikk på det norske boligmarked etter 1945, oppstod et klart behov for lovregulering av de vanligst forekommende boligkooperative selskapsdannelser, og man fikk bl.a. lov om borettslag av 4. feb. 1960.
For å unngå prisregulering ved salg av leilighet, vedtok flere borettslag i begynnelsen av 1970-årene å oppløse lagene og overføre leilighetene til selveierform. For å motvirke dette ble borettsloven i 1974 gitt et tillegg der det kreves at vedtak om frivillig oppløsning av borettslag skal godkjennes av departementet. En lovendring i 1983 gjorde det lettere å få oppløst borettslag. Med den nye borettslagsloven av 2003 er det ikke lenger nødvendig med offentlig godkjenning for å oppløse borettslag.