forkjøpsrett

Forkjøpsrett, rett til å tre inn i andres avtale og overta det kjøpte mot å betale det beløpet første kjøper har forpliktet seg til. Man snakker også om forkjøpsrett hvor retten til å overta for andre kjøpere oppstår ved eiendomsovergang på annet grunnlag enn ved frivillig salg, og også om vederlaget som tredjemann må yte, fastsettes annerledes enn for første kjøper. Et videre begrep er løsningsrett, som kan gi rett til å overta selv om det ikke er skjedd noen eiendomsovergang. Forkjøpsrett er særlig praktisk ved fast eiendom, og kan hvile på avtale eller på lovforskrift.

Eksempel på forkjøpsrett som hviler på avtale, er at foreldre som selger til sitt eldste barn, forbeholder forkjøpsrett for de øvrige barn dersom eldstemann skulle la eiendommen gå ut av slekten (sml. odelsrett); i et slikt tilfelle er søskens vederlag kan hende fastsatt til f.eks. «rimelig pris» (sml. åsetesrett). Forkjøpsrett med avtalegrunnlag får rettsvern ved tinglysing. Med forkjøpsrett til fast eiendom som beror på avtale, gir lov om løysingsrettar av 9. des. 1994 viktige supplerende regler. Loven begrenser avtalefriheten, bl.a. slik at  løsningsretten som hovedregel ikke gjelder for lengre tid enn 25 år, og at forkjøpsrett til boligeiendom ikke kan gjøres gjeldende ved overdragelse til den nærmeste familie. Lovens regler gjelder også i stor utstrekning for den lovsatte forkjøpsrett som sameierne har overfor hverandre, jf. lov om sameie av 18. juni 1965 § 22.

Viktige forkjøpsretter fantes tidligere i konsesjonslovgivningen. Tilbake står det offentliges forkjøpsrett ved konsesjonspliktig erverv av vannfall, jf. lov av 14. desember 1917 nr. 16.

I boliglovgivningen finnes praktisk viktige regler om forkjøpsrett. Lov av 29. april 1977 om kommunal forkjøpsrett til leiegårder gir kommunen forkjøpsrett når en leiegård overføres ved salg, gave, makeskifte eller tvangssalg, dog ikke når erververen er stat eller fylkeskommune, eller er eierens ektefelle eller nær beslektet. Med leiegård forstås i denne sammenheng utleieeiendom med mer enn fire boliger og hvor mer enn halve leiearealet er innredet til beboelse.

Lov av 6. juni 2003 om borettslag har en rekke regler om forkjøpsrett. Viktigst er at lagets medlemmer i medhold av vedtektene kan ha forkjøpsrett når en andel (med tilknyttet borett) overføres ved salg, arv osv. Dette gjelder imidlertid ikke ved bytte av bolig eller ved overføring til ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller til søsken.

Når boligeiendom seksjoneres etter lov om eierseksjoner av 23. mai 1997, har leietakeren forkjøpsrett til sin leilighet (lovens kap. 3).

Eksterne lenker

• Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder (Lovdata)
• Burettslagslova (Lovdata)
• Industrikonsesjonsloven (Lovdata)
• Lov om løysingsrettar (Lovdata)

• Thor Falkanger, Løsningsrettsloven - kommentarutgave (2015). Finn boken.