Et boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til hovedformål å skaffe medlemmene (andels­eierne) bolig og forvalte slike boliger. Virksomheten i boligbyggelaget er regulert i en egen lov; lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag. Av den grunn er ikke boligbygge­lagene omfattet av samvirkeloven (lov 29. juni 2007 nr. 81).

Som navnet sier skal laget bygge boliger eller skaffe boliger på annen måte. Som regel skjer det ved at boligprosjekter i regi av et boligbyggelag, organiseres som et boretts­lag.  Medlemmene som tildeles boligene, blir andelseiere i borettslaget. Disse lagene kal­les gjerne tilknyttede borettslag; for selv om borettslaget er et selvstendig selskap, er det også knyttet til boligbyggelaget på ulike måter. Vanligvis er boligbyggelaget forret­nings­­fører for de tilknyttede borettslag og som regel har medlemmene i boligbyggelaget for­kjøpsrett til ledige boliger i tilknyttede lag. Boligbyggelaget kan også tilby med­lem­mene bolig­er som er organisert som eierseksjoner eller selv eie boligene og leie dem ut til med­­lemmene. Det siste er ikke vanlig. Mange boligbyggelag driver også forret­nings­førsel for frittstående borettslag, dvs. borettslag som ikke er opprettet av boligbyg­gelaget, og for boligsameier som er organisert etter eierseksjonsloven.

Organisasjonsformen med boligbyggelag og tilknyttede borettslag som vi gjerne kaller boligsamvirket eller boligkooperasjonen, er svaret på de problemer som oppstod da man i begynnelsen av forrige århundre startet boligbygging i regi av samvirkelag. De fleste slike byggelag oppførte et eller noen få prosjekter og deretter drev de kun med forvaltning av boligene, mens nybyggingen opphørte. Dette skyldtes dels manglende in­ter­esse for videre bygging hos de som hadde fått bolig, men også at den økonomiske risiko ved boligbygging kunne true de eksisterende boliger. Løsningen ble å legge byg­ging og forvaltning til ett lag (boligbyggelaget) og la et annet lag (borettslaget) eie de ferdige boliger i hvert prosjekt. Dette organisasjonsmønsteret sikret at en konkurs i bolig­byggelaget ikke berørte de ferdige boliger i de tilknyttede borettslag. Men selv om borettslagene var selvstendige selskaper, var de likevel knyttet til boligbyggelagene på en slik måte at de godt kan karakteriseres som datterlag. Blant annet var forretnings­føreravtalen uoppsigelig, det var vanlig med forkjøpsrett for medlemmer i boligbygge­laget og vedtektsendringer i borettslaget måtte godkjennes av boligbyggelaget.

Det første boligbyggelaget som var organisert på denne måten var Oslo Bolig- og Spare­lag (OBOS) etter at det ble omorganisert i 1935. Senere ble det stiftet flere lag basert på den samme organisasjonsmodell. I etterkrigstiden ble det stiftet boligbyggelag over hele landet og spesielt i de største byene var lagene meget aktive i gjenreisningsarbeidet. I 1946 ble Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) stiftet - en paraplyorganisasjon der de fleste boligbyggelag er medlemmer.

Frem til 1. juli 1960 var ikke virksomheten i boligbyggelagene lovregulert. Denne dagen trådte lov 4. februar 1960 om boligbyggelag ikraft – samtidig med lov om borettslag av samme dato. De ble gjerne kalt borettslovene og de bygget i hovedsak på den organi­sa­sjonsmodell som var utviklet i praksis. Disse lovene er avløst av lov om bustadbyggje­lag og lov om burettslag – begge av 6. juni 2003. De nye lovene er i hovedsak en videre­føring av de gamle, men de gir en mer utførlig regulering av virksomheten og de har også løsnet noe på forbindelsen mellom boligbyggelaget og de tilknyttede borettslagene.

Et boligbyggelag kan bare drive slik virksomhet som boligbyggelagsloven kapittel 7 til­la­ter. De to kjerneområdene har alltid vært å skaffe medlemmene boliger, primært ved bolig­bygging organisert som borettslag, og forvaltning av borettsboliger. Historisk sett har byggingen vært det viktigste. Men i de senere år har markedssituasjonen mange steder ført til at byggevirksomheten er beskjeden slik at det er forvaltningen av de til­knyt­tede borettslag som er hovedoppgaven. I tillegg til å bygge nye boliger, kan laget og­så skaffe medlemmene bolig ved å bygge eller erverve andre boligtyper, f.eks. eneboliger eller eierseksjoner, eller ved å leie ut boliger til medlemmene. Bolig­byg­gelaget skaffer også mange medlemmer bolig ved å bruke forkjøpsrett som er vedtektsfestet i de fleste til­knyttede borettslag. Loven har også en bestemmelse om at laget kan drive «anna verksemd» til beste for medlemmene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.