alpesalamander

Arten er ensfarget, glinsende svart eller brunsvart. Totallengden kan bli opptil 15 centimeter. Kroppen er slank, med 11–13 furer på kroppssidene. Hodet er noe langstrakt med to store, nyreformede parotidekjertler i nakken. Halens tverrsnitt er firkantet. Langs ryggen har den en dobbel rekke med giftkjertler, og på kroppssidene har den en tilsvarende rekke som når helt til halen. Hannen har litt større kloakkregion enn hunnen. Underarten S.a. aurorae skiller seg ut ved å ha større eller mindre gulhvite eller grågrønne flekker på hodet, ryggen og oversiden av beina.

Som navnet tilsier, er arten utbredt i Alpene: i Frankrike, Italia, Sveits og Østerrike. Den finnes videre østover til Slovenia og Kroatia. Underarten S.a. aurorae finnes innenfor et område på mindre enn 50 kvadratkilometer i Nordøst-Italia mellom Trento og Asagio.

Arten er helst å finne i blandingsskog i kalksteinsområder. Den er ikke bundet til vann, men foretrekker fuktige enger, særlig mellom 1300 og 1800 meter over havet. De lavest beliggende tilholdsstedene ligger 430 meter over havet i Sveits og Østerrike, mens det høyeste kjente tilholdssted befinner seg i en høyde av 2800 meter i Sveits.

Alpesalamanderen regnes ikke som truet. Lokalt kan den opptre med høy tetthet. Fra enkelte områder er det rapportert om 2380 individer per hektar. I de sørlige deler av Alpene, hvor klimaet er tørrere, er statusen mer uklar. Mulige trusler kan være habitatendringer i forbindelse med turisme, og i mer lavereliggende områder jordbruksvirksomhet. Underarten S. a. aurorae er sterkt truet på grunn av liten bestandsstørrelse og begrenset utbredelsesareal.

Det meste av aktiviteten utfolder seg om natten eller i regnvær. Den tilbringer mye tid i sprekker og andre hulrom på bakken. Arten synes å være svært stasjonær. Ved fare kan den utskille gift fra kjertler i huden. I vinterhalvåret hibernerer den i seks til åtte måneder.

Føden består av smådyr som den finner i skogbunnen, for eksempel meitemark, snegler og insekter.

Arten er ikke avhengig av vann for å reprodusere. Hannen avsetter en spermatofor på skogbunnen under kurtisen, og hunnen tar den opp i sin kloakkåpning slik at det blir indre befruktning. Hunnen har mange store egg, men de to larvene som utvikler seg under hennes graviditet bruker disse eggene som næring. De ufødte larvene har store gjeller. Ved slutten av graviditeten føder hunnen ferdig utviklede unger, med en totallengde på 40–50 millimeter. Vanligvis består kullet av to unger, men kull på tre og fire forekommer unntaksvis. Graviditeten varer to år mellom 650 og 1000 meter over havet, mens den varer tre år i høydenivået 1400–1700 meter. Levealderen er oppgitt å være minst ti år.

En nærstående art, Salamandra lanzai, ligner mye på alpesalamanderen, men er noe større (inntil 16 centimeter). Denne arten finnes bare i grenseområdene mellom Italia og Frankrike i 1500 til 2600 meters høyde.

• amfibier
• ekte salamandere