Tutankhamon

Tutankhamons berømte dødsmaske i rent gull, innsatt med glass og edelstener. Det egyptiske museum i Kairo. Foto: Michael Reeve 2002. Tilgjengelig under CC BY-SA 3.0.

. fri

Farao i Det gamle Egypt, regjerte ca. 1334-24 fvt. Tutankhamon var sønn av farao Akhenaten, og gift med sin halvsøster Ankhesenamon. Han ble konge etter Smenkhkara i en alder av 9 år, og døde bare ti år senere.

Barnekongen Tutankhamon

Som barnekonge hadde Tutankhamon neppe noen særlig reell makt. Landes virkelige herskere var regenten Ay og generalen Horemheb. De etterfulgte Tutankhamon i tur og orden og regnes som de siste  faraoer av det 18. dynasti. Til tross for mange teorier om hvordan og hvorfor han døde så ung, har man enda ikke klart å slå fast dødsårsaken. Mange har spekulert i at Ay kan ha fått Tutankhamon myrdet da barnekongen ble gammel nok til å styre i selv.

Revolusjon og motrevolusjon

Den største politiske oppgaven i denne perioden var "restaureringen" av landet etter Amarna-perioden og farens feilslåtte religiøse revolusjon. Dette kommer også til uttrykk i kongens navn. Hans fødenavn var "tut-ankh-Aten" - Atens levende bilde - men da han ble konge endret han navn til "tut-ankh-Amon" - Amons levende bilde. Farens religiøse revolusjon var blitt innledet på liknende måte: han endret navn fra "Amon-hotep" til "akh-en-Aten" (=Amon er tilfreds / Atens effektive manifestasjon). I forbindelse med sin religiøse revolusjon stengte Akhenaten de mange Amon-templene og avsatte det mektige presteskapet knyttet til denne guden. Isteden innførte han sin egen gud: Aten, den éne guden som manifesterte seg i solskiven og skulle tilbes under åpen himmel.

En stor steinstøtte som kalles restaureringsstelen og i dag befinner seg i det egyptiske museum i Kairo beskriver hvordan Amon-templene ble åpnet igjen under Tutankhamon. Amon-prestene hadde gjenvunnet sin tidligere makt, og den kaotiske Amarna-perioden var over.

Tutankhamons grav i Kongens dal

Tutankhamon er særlig kjent på grunn av sin praktfulle grav, funnet i Kongenes dal i 1922 av den britiske arkeologen Howard Carter og hans sponsor Lord Carnarvon. Graven er den eneste av de kongelige graver fra det nye riket (ca. 1539 -1077 fvt.) som er funnet intakt. Den inneholdt en eventyrlig samling kister og sarkofager, statuer, møbler og andre gjenstander den unge kongen skulle få med seg i det hinsidige. Tutankhamons dødsmaske i gull med innlagt glass og edelstener (bilde) har blitt et ikon for egyptologien og for arkeologi generelt. De fleste av gjenstandene fra graven er i dag utstilt i Det egyptiske museet i Kairo, mens selve mumien fortsatt befinner seg i graven i kongenes dal (KV 62).

Tutankhamons grav består av korridorer og kamre hugget inn i fjellet i Kongenes dal, der hvor også mange av hans forfedre og etterkommere ble lagt til hvile. Ser man nærmere på gravens form, ser man imidlertid raskt at den er annerledes og betydelig mindre enn de andre kongegravene. Den likner faktisk mer på gravene som ble skjenket kongens mest betrodde embetsmenn.

Resirkulert gravkunst

Veggmaleriene, som er utført i en eiendommelig stil med tydelige innslag av Amarna-tidens kunstneriske konvensjoner, er imidlertid laget for Tutankhamon. Bildene viser scener fra gravritualet og begynnelsen på reisen man trodde den døde kongen skulle ta fatt på gjennom underverdenen. Fortsettelsen av denne reisen beskrives på fire sarkofager i gullforgylt tre som var stablet inni hverandre som enorme kinesiske esker. Innenfor disse igjen var en sarkofag av stein og deretter fulgte de tre mumieformede kistene og til slutt mumien med den berømte gullmasken. Innenfor bandasjene ble det funnet ytterligere 150 amuletter, smykker og andre kostelige gjenstander.

Tutankhamons gravutrustning kan ta pusten fra det moderne publikum, men går man nærmere etter i sømmene ser man at dette også var "hastverksløsninger". Flere av kistene og sarkofagene, kanskje alle, var opprinnelig laget for en annen konge. Dette gjelder også mange andre gjenstander fra graven. Sporene etter den tidligere eieren ble forsøkt fjernet, men noen steder kan man fortsatt lese navnet: Ankheperura Neferneferuaten. Dette var en hersker som styrte sammen med Akhenaten de siste par årene av hans regjeringstid, men som vi ellers vet svært lite om. Reeves hevder at Ankheperura Neferneferuaten bare et annet navn på Akhenatens dronning, Nefertiti.

Litteratur

Bettum, A. 2005: "Tutankhamon bak masken." Levende historie, 3 (4), 16-23.

Carter, H. 1927: The tomb of Tut.ankh.Amen. 3 bind. London: Duckworth.

Eaton-Krauss, M. 1998: "The sarcophagus of Tutankhamun: a clarification." Journal of Egyptian Archaeology, 84, 210-212.

Piankoff, A., & Rambova, N. 1955: The shrines of Tut-Ankh-Amon. New York: Pantheon Books.

Reeves, C. N. 1990: The complete Tutankhamun. London: Thames & Hudson.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 20.10.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Det gamle Egypt

Anders Bettum Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.