Riksrett

særdomstol som etter Grunnloven kan nedsettes for å avgjøre spørsmål om strafferettslig ansvar for medlemmer av regjering, Høyesterett og Storting.

Hovedbestemmelsen om Riksretten er Grunnlovens § 86. Inntil en grunnlovsendring i 2007 het det at riksrett kunne anlegges for handlinger vedkommende hadde begått «som sådanne», altså som medlemmer av de høyeste statsorganene og ikke som privatpersoner. Etter endringen brukes formuleringen "strafbart eller andet retstridigt Forhold, naar de have brudt deres konstitutionelle Pligter".

Riksrettstiltale ble tidligere reist av det nå avskaffede Odelstinget, mens det fra 2007 er Stortinget som anlegger riksrettssak. Retten bestod frem til 2007 av inntil 10 av Lagtingets medlemmer samt fem av de faste dommere i Høyesterett. Etter grunnlovsendringen i 2007 (da også Lagtinget ble avskaffet) er Riksretten endret og forenklet. Riksretten består nå av seks medlemmer valgt av Stortinget (ingen medlemmer av Storting eller regjering) samt de fem høyesterettsdommerne som har lengst ansiennitet, inklusive høyesterettsjustitiarius. Riksretten dømmer i første og siste instans.

Straffebestemmelser og bestemmelser om rettergangsmåten for riksretten er gitt i lover av 5. feb. 1932, nr. 1 ansvarlighetsloven og 2 riksrettergangsloven.

Bruken av riksrett

Riksrett har vært nedsatt åtte ganger, alle ganger mot medlemmer av regjeringen. I perioden 1814–45 ble riksrettstiltale reist seks ganger. De to siste riksrettssaker fant sted i 1883–84, mot ministeriet (regjeringen) Selmer, og i 1926–27, mot statsminister Abraham Berge og seks medlemmer av hans regjering. Ministeriet Selmer ble stilt for riksrett for å ha nektet sanksjon på en grunnlovsbeslutning om statsrådenes deltagelse i Stortingets forhandlinger, og Berge for å ha ytet den konkurstruede Handelsbanken økonomisk støtte uten først å ha forelagt saken for Stortinget. Ministeriet Selmer ble dømt, og med det ble regjeringens ansvar overfor Stortinget fastslått (parlamentarisme). Berge ble frifunnet.

Etter frigjøringen i 1945 ble spørsmålet tatt opp om å stille statsminister Johan Nygaardsvold og enkelte regjeringsmedlemmer for riksrett, men det ble ikke reist tiltale mot noen. I 1977 offentliggjorde stortingsrepresentantene Berge Furre og Finn Gustavsen opplysninger fra en hemmeligstemplet forsvarspolitisk granskningsrapport, og en protokollkomité ble nedsatt for å vurdere riksrettstiltale mot de to. Med knapt flertall vedtok Odelstinget i 1979 ikke å reise tiltale.

Riksretten har ikke plikt til å uttale seg om omstridte forfatningsspørsmål, med mindre det er nødvendig for å avgjøre spørsmål om straffeansvar. Den er en ren straffedomstol.

Frem til 1884 ble imidlertid riksretten brukt av Stortinget som et ledd i den politiske kamp mot regjeringen og kongemakten: Bare gjennom riksrett kunne Stortinget få avsatt en statsråd som kongen ønsket å beholde. Med dommen i 1884 falt imidlertid mye av behovet for en slik bruk av riksretten bort. Fra da av kunne parlamentarisk ansvar gjøres gjeldende mot regjeringen, dvs. at regjeringen kunne felles ved et mistillitsvotum. Regjeringens plikt til å gå av ved mistillitsvotum er fra 2007 slått fast i Grunnlovens § 15.

Flere andre land har ordninger med riksrett, men i likhet med i Norge spiller den gjerne liten rolle i land med parlamentarisme. Ikke desto mindre var det en riksrettssak i 2012 mot Islands tidligere statsminister Geir Haarde på grunn av rollen han spilte i forbindelse med den islandske bankkrisen noen år før. Haarde ble frifunnet på de fleste punkter.

I land uten parlamentarisme, som for eksempel USA, kan riksretten ha større betydning.

Rikrettssaker

Anbefalt lenke

Videre lesning

  • Andenæs, Johs.: Statsforfatningen i Norge, 10. utg., 2006, isbn 82-15-00989-1, Finn boken
  • Smith, Eivind, red.: Makt uten ansvar? : om Riksretten i vår tid, 1997, isbn 82-518-3637-9, Finn boken

Forfattere av denne artikkelen

Det er gjort 9 revisjoner og har kommet 1 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Prosess generelt

Jon Gisle

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.