Kypros var opprinnelig dekket av store skoger, men ble allerede tidlig avskoget med unntak av enkelte områder i fjellene og på den vestlige delen, der det vokser skoger med aleppofuru, sypress og en egen sederart, Cedrus brevifolia. I 1970-årene ble det startet et skogplantingsprogram, blant annet for å hindre jorderosjon. Dagens vegetasjon består av maquis og garrigue, med tørketålende busker og trær, og mange ettårige urter, som blomstrer i vinterhalvåret da de klimatiske forholdene er gunstigst. Karakteristiske planter er Cistus-arter, jordbærtre, lavendel og eikearter.

Den sjeldne muflonen er den største av øyas 21 pattedyrarter. Hjort og villsvin forsvant i historisk tid, mens fossiler av flodhest og elefanter vitner om perioder med et annet klima. 83 fuglearter hekker, blant annet gåsegribb, 5 falkearter, berghøne og vaktel. Kyprossanger og kyprossteinskvett er stedegne (endemiske). Ytterligere 290 arter er registrert på vårtrekk og høsttrekk eller som tilfeldige gjester. Mange raster eller overvintrer i våtmarkene ved saltsjøene Larnax (Larnaka) og Akrotiri. 30 krypdyrarter forekommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg