Orhan Pamuk

tyrkisk forfatter; regnes som den fremste representanten for sin generasjon av tyrkiske forfattere. Han debuterte i 1982 med den bredt anlagte familieromanen Herr Cevdet og sønnene hans. Det tause huset (1983) er en kompleks roman, hvor identitet, et av de sentrale emnene også for hans senere bøker, og tids- og virkelighetsoppfattelsen kan sies å være de viktigste temaene. Det var imidlertid først med den tredje romanen, Det hvite slottet (1985, norsk overs. 1991), at Pamuk oppnådde internasjonal berømmelse. I romanen Svart Bok (1990, norsk overs. 1994) viderefører han identitetsproblematikken innenfor en sufisk ramme (se sufisme) med hyppige hentydninger til tradisjonell arabisk, persisk og tyrkisk litteratur. Inspirasjonskilder som James Joyce og Marcel Proust er tydelige. I den postmodernistiske Det nye livet (1994, norsk overs. 1998) er også forfallet i Tyrkia et sentralt emne. Mitt navn er karmosin (1998, norsk overs. 2003), hvor handlingen foregår i et miljø av miniatyrmalere i Istanbul i 1592, diskuterer bl.a. forskjellen mellom østlig og vestlig kunstoppfattelse og hva det vil si å være kunstner. Snø (2002, norsk overs. 2005) er en kompleks samtidsroman der handlingen foregår i en innesnødd by i Øst-Tyrkia som kan forstås som et bilde på det tyrkiske samfunnet, og Istanbul – byen og minnene (2003, norsk overs. 2006) er en selvbiografi som også omhandler Istanbul, spesielt Istanbul i europeisk og tyrkisk litteratur. En anklage om at uttalelser som Pamuk har kommet med om armenerne, skulle ha krenket Tyrkias nasjonale ære, ble frafalt i 2006. Pamuk har fått mange internasjonale priser, bl.a.den internasjonale IMPAC Dublin Literary Award i 2003 og Den tyske bokhandels fredspris i 2005. Og i 2006 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.